Det etiske problemet og fakta i saken
Et kommunalt etikkråd drøftet denne problemstillingen.
Den aktuelle avdelingen er en langtidsavdeling for personer med demens. Avdelingen er delt inn i tre bogrupper med noen beboere i hver gruppe. Alle gruppene har utgang til en atriumshage. Beboerne kan bevege seg internt i bogruppene og i hagen internt. Dørene til avdelingene er låst hele tiden, og ansatte må bruke kort for å åpne dørene. Det er ulike utfordringer knyttet til ulike beboere angående tilbakeholdelse i institusjon (låste dører):
Gruppe 1: Beboere med tvangsvedtak om tilbakeholdelse i institusjon. Dette gjelder flere pasienter på avdelingen. De holdes tilbake ved at dørene er låst.
Gruppe 2: Beboere uten tvangsvedtak om tilbakeholdelse i institusjon. Her er det to undergrupper: De som ønsker ut og er vurdert til å ivareta seg selv. Disse låses ut når de ber om det. Den andre gruppen er vurdert til ikke å kunne ivareta seg selv, men ønsker å gå ut. De holdes inne på avdelingen ved hjelp av låst dør. Dørene er ulåste i korte stunder, for eksempel ved besøk, og da hender det noen kommer seg ut.
Sistnevnte, samt gruppe 1 kan bevege seg fritt ute når de har en ansatt med seg. For eksempel på sykehjemmets fellesarealer.
Utgangsdøren på sykehjemmet låses hver ettermiddag.
Berørte parters syn og interesser
Dette er en prinsipiell drøfting, vi kjenner derfor ikke til synet til enkeltpersoner.
Beboerne: Beboere som er vurdert til å ikke kunne ivareta seg selv, men som ikke har tvangsvedtak og ønsker å gå ut beskrives noen ganger som «aktive på døra».
Pårørende: Vi kan anta at pårørende vil vektlegge trygghet og ivaretakelse av sine nærmeste. Pårørende kan også føle ubehag ved at pasientene er innelåst. Pårørende vil det beste for sine nærmeste.
Ansatte: De ansatte sier at de opplever store utfordringer knyttet til at pasienter som er vurdert å ikke kunne ivareta seg selv, og som ikke har tvangsvedtak kan gå ut. Ansatte kjenner og følger lovverket. Samtidig har de ansvar for at beboerne får nødvendig helsehjelp og ikke skader seg. Ansatte er bekymret for at noe kan skje med beboerne.
Beboere kan gå seg bort. Da igangsettes leteaksjoner der ansatte kjører rundt og leter. Politiet kan kobles på om nødvendig. Ansatte har opplevd å bli klandret for at de «ikke passer på pasientene».
Andre sykehjemsbeboere: Ansattressurser som brukes på leteaksjoner kunne heller vært brukt på å ivareta resten av pasientene.
Leder for sykehjemmet: Har ansvar for å følge lovverket, og for at beboerne får forsvarlig og omsorgsfull hjelp.
Involverte verdier og prinsipper
Pasientens selvbestemmelse: Selvbestemmelse er et grunnleggende prinsipp ved alle behandlingsvalg. Her kjenner vi ikke pasientenes preferanser fra tiden før de ble syke. Ansatte erfarer at pasientene ofte vil «hjem», og at det betyr barndomshjemmet. Selv om pasienten får besøke barndomshjemmet er ting forandret, og pasienten klarer ikke å roe seg med det.
Velgjørenhetsprinsippet: Tilsier at helsepersonell skal legge til rette for det som er best for pasienten. Frihet kan være bra for pasienten, og en følelse av å være innestengt kan begrense pasientens livskvalitet. For noen pasienter er aktivitet og frisk luft viktig. Noen trenger mer plass til å bevege seg. Også pasienter med langtkommet sykdom har rett til et verdig liv.
Pasienter som er «aktive på døra» vil sannsynligvis ha negative opplevelser og en følelse av innestengthet og utrygghet når de kommer til låst dør. De sier ofte at de vil hjem.
Ikke skade-prinsippet: Pasienter med kognitiv svikt vil ofte ikke forstå hvilken fare de kan utsette seg for ved å ikke finne veien tilbake, komme i trafikkfarlige situasjoner mm.
Aktuelle lover og retningslinjer
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4a. Pasienter som mangler samtykkekompetanse og som yter motstand skal ha vedtak hvis dørene er låst, det er å regne som tvang i lovens forstand.
Helsepersonelloven forutsetter at all helsehjelp helsepersonell gir er faglig forsvarlig og omsorgsfull. Virksomheten har ansvar for pasientene.
Handlingsalternativer
Velferdsteknologi tas i bruk i større grad enn før. Utprøving av GPS planlegges. Et alternativ er en GPS der alarm går når vedkommende går ut. Da kan ansatte legge til rette for at pasienten kan bevege seg fritt, samtidig som ansatte følger med og avverger at pasienten utsetter seg for fare, for eksempel i trafikken.
Kommunen kan legge til rette for større utearealer. Avgrensende tiltak som for eksempel hekk (ikke gjerder) kan lede pasientene til å holde seg på området uten at de møter en stengt port.
Tiltak for å bidra til at pasientene opplever at sykehjemmet er «hjemme». Ulike miljøtiltak. Ro i miljøet. Tilpassede aktiviteter for den enkelte.
Ekstra bemanning for å følge med på at pasientene ikke forlater avdelingen, ev. å bli med pasientene ut. Pårørende kan bidra til at pasienter kommer seg ut. Pasienter som har økonomiske midler kan oppfordres til å kjøpe tjenester av leverandører som tilbyr for eksempel å gå tur.
Etikkrådets vurdering
I denne drøftingen var temaet generelt og problemstillingen gjaldt en gruppe personer. Ansatte opplever et stort ansvar for å hindre at pasienter kommer til skade. Samtidig sier lovverket klart at det ikke er lov å ha låste dører for pasienter som ikke har tvangsvedtak. Rådet oppfatter at pårørende generelt er mest opptatt av trygghet for pasienten, selv om de synes det er ubehagelig at pasienten møter låste dører. Målet med drøftingen var å få en refleksjon rundt et vanskelig tema. Rådet oppfordrer virksomheten til å melde konkrete pasientsaker som gjelder låste dører til egen drøfting. Individuelle saker kan gi mer konkrete anbefalinger.