Hvor går grensen for hvor langt man som ansatt kan og bør strekke seg?

Behovet for omsorg er stor i mange deler av kommunal virksomhet, og kan hos noen være umettelig. Det er mange svake brukere, som trenger mye hjelp. Både i helse og undervisning er det ansatte med stor omsorg som handler ut fra empati og hjerterom. Mange gir ekstra og noen stiller også opp i fritida. Dette er i prinsippet en styrke, men gir også problemer.

Det etiske problemet og fakta i saken

Temaet er gjenkjennbart for mange i alle sektorer i kommunen, og diskusjonen er derfor av allmenn interesse. 

Når rammene er trange og behovet stort, vil arbeidsgiver prøve å standardisere arbeidsoppgavene for å ha mest mulig likhet, både for brukere og ansatte. Det vil ofte ikke være mulighet for å gi ekstra lønn når noen ønsker å gi ekstra innsats. Kollegaer vil kunne føle på en utilstrekkelighet eller en favorisering av visse ansatte, for eksempel lærere som er mer populære enn andre fordi de stiller opp på overnattinger eller gjør ekstra for elevene. Det kan også gi uenigheter om hva som er riktig faglig. Fagforeningen skal støtte den ansatte, men også passe på at systemet ikke blir undergravet. Det skal være lønn for innsats, ikke dugnadsarbeid.

Vi skal alle strekke oss lenger – men hvor går grensen og hvem bestemmer den? 

Berørte parters syn og interesser

Ansatt: Ønsker å bruke sine evner. Kan føle på en utilstrekkelighet hvis det ikke er mulighet for å gi av seg selv. Medbestemmelse i utførelse av arbeidet. Integritet.

Kollegaer: «Jantelov», de kan føle på utilstrekkelighet, følelsen av å være mindre verdt. Noen kan føle på takknemlighet for at kollega gir ekstra/stiller opp.

Arbeidsgiver: Ser at det skaper forskjeller. Kan få klager fra brukere som opplever at andre får mer. Takknemlighet for at noen arbeidstagere stiller opp og at noe arbeid blir gjort uten ekstra kostnad.

Brukere & pårørende: Ønsker omsorg og ønsker at ansatte gir ekstra. Samtidig kan de ønske likhet for alle brukere og pårørende.

Systemet/fagforening: Systemet rundt lønnet arbeid kan bli undergravd når det er stor ulikhet i hvordan ansatte gjør jobben og at noen gir mye ekstra uten at dette blir lønnet.

Involverte verdier og prinsipper

  • Faglig integritet – ansatte har ære i jobben og utfører etter beste evne.
  • Frihet – til å gjøre jobben slik man selv tenker er best.
  • Arbeidsmoral – er det forskjell på generasjoner og syn på hvordan arbeid utføres?
  • Privatliv – ikke alle har tid/mulighet til å gi ekstra utover vanlig arbeidstid/arbeidsoppgaver.
  • Fleksibilitet – å gi og ta i jobbhverdagen. Mulighet til å uføre arbeidet på forskjellig måte.
  • Oppmerksomhet - den som yter mye omsorg kan også ha et ønske å bli sett selv.
  • Tydelighet – Rammer som sier noe om hva som forventes/ikke forventes av ansatt.
  • Forutsigbarhet – den ansatte vet hva som skal gjøres og bruker vet hva som blir gitt av de ansatte.

Aktuelle lovverk/retningslinjer

  • Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidslivet
  • Helsepersonelloven
  • Avvikshåndtering
  • Hovedtariffavtalen

Handlingsalternativer

  • Aksept for å jobbe på ulike måter  
  • Verdsette forskjelligheten blant ansatte
  • Arbeidsgiver må regulere og ansatte må føye seg etter det
  • En dialog hvor man diskutere uskrevne regler
  • Rolle og forventningsavklaring
  • Forutsigbarhet – likhet i store rammer

Dette er et stort og til tider sårt tema for mange. Etikkrådet reflekterte rundt mange aspekter av saken. I store trekk kom vi fram til at noen ansatte får energi av å få gi det lille ekstra, og kjenner på en utilstrekkelighet hvis de blir bundet av faste, strenge rammer. Det kan gi mistrivsel i jobben, og en følelse av å ikke utføre faget på en rett måte. Samtidig kan kollegaer ha en følelse av utilstrekkelighet når andre ansatte får til så mye og gir så mye av seg selv. Det kan ha noe med misunnelse å gjøre, men kan også si noe om tryggheten i sitt eget fag; at man er trygg på at man gjør en god jobb selv om andre gjør det annerledes. Det er forskjellige personlige verdier innenfor hva som defineres som arbeid/arbeidstid, populært kalt arbeidsmoral, kan også ha noe å si.

Ansatte som gir ekstra omsorg og yter mer kan på lang sikt gi problemer for innbyggerne som får tjenester, ettersom det skaper en forskjellighet. «Alle» vil ha læreren som stiller opp på alt som skjer og som finner på ekstra ting. De som ikke får denne læreren, kan bli skuffa og føle at de har fått et dårligere tilbud. Sykepleieren eller omsorgsgiveren som blir sittende og trøste etter arbeidstid, kan bli sett på som bedre enn pleieren som går når arbeidsdagen er over. For arbeidsgiver kan dette være problematisk, ettersom klagene blir adressert arbeidsgiver.

Fagforeningen jobber for riktig lønn og for arbeidsvilkår for jobben som skal gjøres, samtidig som de skal stille opp for sine medlemmer og være med på å løfte fram medlemmets syn. 

Etikkrådets vurdering

Ansatte ønsker stort sett alltid å gjøre en så god jobb som mulig, men ansatte er forskjellige, og noen har sterkere omsorgsbehov enn andre. Kan vi verdsette denne forskjelligheten blant de ansatte og ha en aksept for å jobbe ulikt? I så fall, hvor ulikt? Etikkrådet landet på at dialog og forventningsavklaring blant ansatte, kollegaer og arbeidsgiver blir viktig for å skape forutsigbarhet på arbeidsplassen. Det vil være med på å sette fleksible rammer hvor ansatte kan gi av seg selv på forskjellige måter uten at det oppstår konflikter.

Innspill i etterkant av møtet: Kan det være slik at behovene for omsorg/tiltak/tilstedeværelse øker når man gir mer? At det er et umettelig behov som blir forsterket når ansatte prøver å dekke det? Kan arbeidsgiver innimellom mer eller mindre ubevisst forvente at arbeidstagere gir mer enn det som står i stillingsbeskrivelsen?

Emneord: kommunal helse- og omsorgstjeneste, prioritering og ressurser
Publisert 11. aug. 2021 14:28 - Sist endret 11. mai 2022 16:32