Beskrivelse av tilfelle
En tre uker gammel gutt ble overført for utredning av alvorlig leversykdom og nyremisdannelse. Gutten var vekstretardert og mager. Foreldrene var fra et land i "den tredje verden", og moren snakket ikke norsk. Etter to dager kunne sykepleier fortelle at moren badet barnet i et urteekstrakt fra hjemlandet. Det var i utgangspunktet uklart hva slags urter det var snakk om. Foreldrene fant ikke dette spørsmålet særlig viktig. I følge dem skyldes sykdommen onde ånder. Urteekstraktet anså de bare som en type åndemedisin uten farlige fysiske bivirkninger.
Etterhvert ble det klart at urten det var snakk om kunne være ogyama, eller Griffonia simplicifolia, som brukes som naturmedisin for behandling av depresjon, fibromyalgi, søvnløshet, fedme og hodepine. Frøene til Griffonia simplicifolia inneholder 5-hydroxytryptofan, en aminosyre som spiller en viktig rolle i produksjonen av nevrotransmitteren serotonin. Både lever og nyrer er involvert i serotoninmetabolismen.
Nyfødte har stor hudoverflate i forhold til kroppsvolumet, og en rekke stoffer kan absorberes gjennom huden. I mangel av forskningsdata kan man ikke se bort ifra at 5-hydroxytryptofan kan tas opp gjennom huden i betydelige mengder. Dette kan i sin tur tenkes å føre til patologiske tilstander i lever og nyrer.
Foreldre ble derfor sterkt frarådet fra å bade barnet i ogyama-væske. De avviste imidlertid at ogyama kan være årsaken til barnets alvorlige sykdomstilstand. Et kompromiss ble forsøkt inngått - foreldrene fikk lov til å vaske barnets hender og føtter i urteekstrakt, men ikke å bade det i det. Så snart sykepleier snudde ryggen til, begynte imidlertid moren å bade hele gutten i urtevæesken. Hennes tilsynelatende kompromissvilje kan ha vært uttrykk for en løgn, eller det kan ha vært uttrykk for en tradisjonell høftlighetsnorm. I det tradisjonsbundne samfunnet hun kommer fra skal det mye til før en motsier autoriteter.
En botaniker hevdet at urtebladene ikke så ut som Griffonia simplicifolia, men snarere som en type Uncaria. Denne plantesorten inneholder mer en 50 forskjellige kjemiske forbindelser, og brukes i behandling av magesår, diare, gonore, artritt, revmatisme, kviser, urinveislidelser, kreft og epilepsi. Et Medline-søk på ”uncaria” og ”neonate OR newborn” ga kun et eneste treff, og det gjaldt nyfødte rotter. Vi kan således ikke vite om uncaria-bad er bra eller skadelig for barnet. Per dags dato kan man si at å bade barnet i urtevann utgjør et ukontrollert eksperiment med ukjente stoffer.
To uforenlige syn
Det var ingen tvil om barnet led av somatisk sykdom, og at urteekstraktet har eller kan ha biologiske virkninger som vi ikke kjenner. Så lenge vi ikke vet med sikkerhet hvorvidt dette er uskadelig for barnet, er det vanskelig å la mor få lov til å fortsette med behandlingen. Norsk lov setter grenser for foreldres handlingsfrihet i slike tilfeller.
Mor insisterte på at barnets sykdom hører til i åndenes verden og at bladene kun har metafysisk virkning - at de kan ha farlige fysiske bivirkninger er for henne utenkelig. Hun hevder at barnet vil dø uten hennes behandling, og at det da eventuelt vil bli vårt ansvar å skaffe henne et nytt barn. Dersom hun ikke får lov til å fortsette med å bade barnet i urteekstrakt, vil hun ta det med tilbake til hjemlandet. Mors sjelekvaler er ubestridelige, men det er umulig å komme henne i møte på et plan som begge parter kan godta.
Sakens videre gang
Den medisinske utredningen konkluderte med at tilstanden vil kunne bedres spontant, og at barnet således ikke trenger å opereres. Behandling med bladekstrakt ble imidlertid ikke funnet tilrådelig.
Barnet ble deretter tilbakeflyttet til lokalt sykehus hvor mor fortsatte å bade barnet i smug. Forsøk på å hindre henne i å gjøre dette resulterte i håndgemeng. Dette førte til at barnevernet grep inn og fattet vedtak om omsorgsovertagelse. Etter utskrivning skulle barnevernet føre tilsyn med barnet to ganger daglig.
Da gutten var 8 måneder gammelt ble det foretatt en medisinsk kontroll. Denne viste at det led av dystrofi (1 kg < 2,5-percentil). Man fant imidlertid ingen tegn på gulsott eller alvorlig leversykdom. Barnet må behandles med galledrivende medikamenter.
Spørsmål til ettertanke
Ble gutten friskere på grunn av vår skolemedisinske behandling? Vi har ingen kontroll med morens alternative behandling med urteekstrakt. Kunne det likevel tenkes at han var blitt bedre pga. mors behandling? Eller at han ville blitt bedre dersom ingen av oss hadde gjort noe?
Både ogyama og uncaria inneholder aktive stoffer. Hvor mange av disse kunne være til hjelp/ nytte hvis vi bare visste mer om deres virkninger og bivirkninger?