Fakta i saken

Læringsmål

  1. Lære hvordan veileder kan bidra til at gruppen som helhet kan bidra på best mulig måte, og samtidig ivareta sakseier på en god måte.
  2. Lære hvordan få fram relevante fakta i saken

Video

I denne sekvensen presenteres punkt 2 i SME-modellen, som handler om fakta som ligger til grunn for saken man drøfter og reflekterer over. Her har veileder fokus på å hjelpe sakseier og de ansatte til å få fram så mange relevante fakta som mulig.

Refleksjonsspørsmål

  1. Hva tenker dere om de ulike gruppedeltakerne og samhandlingen mellom de ulike deltakerne? 
  2. Hva kunne veileder gjort annerledes?
  3. Hva kunne co-veileder gjort annerledes?
  4. Hvilken betydning tenker dere fastlegens deltakelse kan ha i etikkrefleksjon?

Supplerende kommentar (lydfil)

Supplerende kommentar (tekst)

Identifisering av det etiske problemet, det sakseier er i tvil om - er usikker på, er viktig fordi det gir retning til refleksjonen. Identifisering av det etiske problemet gjør at veileder bedre kan hjelpe gruppa til å fokusere på det sentrale etiske problemet. Vi anbefaler at det etiske problemet formuleres som et normativt spørsmål, gjerne ved hjelp av spørreordet «bør». Når en starter det etiske spørsmålet med «bør» viser en til den usikkerheten som er koblet til situasjonen, som for eksempel i denne aktuelle saken «Bør vi flytte pasienten til sykehjem til tross for at han motsetter seg det?»

Før man går videre i refleksjonsprosessen er det imidlertid viktig at veileder forhører seg med sakseier om spørsmålet man har kommet fram til harmonerer med det sakseier mener. Til syvende og sist er det sakseier som skal avgjøre hvor fokuset skal være og hva gruppa skal gå videre med.

Ikke alle problemer som løftes fram i etikkrefleksjonsgrupper er av etiske karakter, og ofte er både sakseier og veileder i tvil om situasjonen som bringes inn til refleksjon dreier seg om etikk eller om andre problemer. Som veileder må man imidlertid være forsiktig med å avvise situasjoner og etiske spørsmål. Dersom sakseier opplever det som et etisk problem, så er det en reell opplevelse. I stedet for å avvise spørsmålet, kan du som veileder foreslå at gruppa ser nærmere på situasjonen og sakseiers usikkerhet, trolig vil det i løpet av prosessen bli tydeligere hva problemet dreier seg om.

Det er greit å starte med en «foreløpig» formulering av det etiske spørsmålet, og spørsmålet kan omformuleres underveis etter hvert som man kommer til større klarhet i hva det er som er kjernen av tvil eller uenighet.

I prosessen med kartlegging av fakta i saken kan veileder minne om at en skal unngå å tolke, men konsentrere seg om det som er fakta. Fakta i saken kan fort bli overveldende og det er derfor viktig at veileder hjelper sakseier med å avgrense fakta til det som er relevant for det sentrale etiske spørsmålet. Alle detaljer av saken er ikke nødvendig å få fram.

Det er ofte fort gjort å begynne å diskutere handlingsalternativer. Veileder bør ikke avvise forslag som kommer opp, - i stedet kan man be deltakerne huske det til man kommer lenger ut i refleksjonsprosessen, og minne om betydningen av å ikke hoppe direkte fra problemidentifisering til handling.

Veileder kan også gjøre det klart at fakta som vurderes som relevant for saken, men som mangler, kan være viktig å få fram. Det å kartlegge ytterligere fakta, kan være et av handlingsalternativene, og at de derfor kan komme tilbake til det under handlingsalternativer. Noen markerer disse også som fakta vi ikke kjenner til.

Det å presentere en sak kan oppleves som følelsesmessig krevende. Det er viktig at veileder er oppmerksom på at sakseier kan føle seg sårbar, og ivaretar sakseier når hun eller han presenterer saken. Som veileder må vi ikke bli så opptatt av modellen at vi glemmer at menneskers følelser er en del av saken.

Etikkrefleksjon kan dreie seg om aktuelle saker, prospektiv refleksjon, og saker man ser på i ettertid, retrospektiv refleksjon. Dersom det er en retrospektiv sak som drøftes, er det viktig at sakseier i sin presentasjon av saken ikke presenterer resultatet i saken fordi det kan hemme deltakernes frie og kreative refleksjon.

Publisert 7. des. 2020 12:14 - Sist endret 1. feb. 2021 12:47