Læringsmål
- Lære hvordan man kan vekte handlingsalternativene
- Lære hvordan man kan avslutte en etikkrefleksjon på en god måte
Video
Denne siste sekvensen, har fokus på hvordan man kan avslutte en etikkrefleksjonsgruppe.
Refleksjonsspørsmål
- Hva tenker dere om avslutningen?
- Hva ville du gjort annerledes?
- Hva tenker dere om veileders rolle gjennom hele etikkrefleksjonen?
- Hvordan kom etikken fram i refleksjonen?
Supplerende kommentar (lydfil)
Supplerende kommentar (tekst)
I helhetsvurderingen foretar sakseier og de øvrige deltakerne vekting av handlingsalternativene. Før det inviteres til en helhetsvurdering kan veileder si noe om viktigheten av at denne ikke blir en løsrevet del av refleksjonsprosessen. For å unngå det kan veileder utfordre deltakerne til å koble de ulike handlingsalternativene til de berørte parters syn på saken, til verdier og lover. En måte å gjøre det på er å spørre hvordan de berørte parters syn, samt de aktualiserte verdier og lover harmonerer med de ulike handlingsalternativene, - hva taler for eller imot? I filmen ser vi at dette skjer til en viss grad, men her kunne veileder vært enda mer eksplisitt.
Etikkrefleksjonsgruppe er en støtte for helsepersonell i deres arbeidshverdag, men dette erstatter ikke det formelle ansvaret for behandling og pleie. Det ligger fortsatt hos den ansvarlige lege og sykepleier. Ved avslutting av refleksjonsprosessen kan veileder gjerne være eksplisitt om dette, og spørre hvem som har ansvaret for å følge opp det som er kommet fram i refleksjonen.
Gjennom hele filmen er det tydelig at det er ulikt aktivitetsnivå blant gruppens deltakere. For veileder er det et mål å stimulere alle til delaktighet. Når det er sagt er det viktig å understreke at det å være stille ikke nødvendigvis betyr at man ikke er interessert eller ikke deltar. Likevel er det veileders ansvar å stimulere alle til å bidra med meninger og vurderinger. Dette krever veileders mot og følsomhet, at veileder uten å såre kan være direkte på en konstruktiv måte. Veileder kan for eksempel si noe om at «det er interessant og lærerikt for alle oss å høre mer om hva du tenker om saken, hvordan du vurderer saken».
Noen ganger kan det være personer som tar for stor plass og blir dominerende i refleksjonen. Her kan også veileder være tydelig på at man venter til andre er ferdig før man griper ordet. Noen praktiserer også at man rekker opp hånda før man snakker.
Veileder har også ansvaret for å stoppe opp, og ta opp med deltakerne dersom det er noe som virker forstyrrende på prosessen, for eksempel dersom noen har en dialog seg imellom, og på siden av det gruppen samtaler om. Slik uro fører ofte til at deltakeren ikke klarer å følge med og vise interesse for selve refleksjonsprosessen.
Før veileder avslutter etikkrefleksjonsgruppen er det naturlig å invitere deltakerne til å si noe om prosessen, og om hva de eventuelt ønsker å forbedre til neste gang. Det kan dreie seg om samarbeidet i gruppen, om selve refleksjonsprosessen og om veileders rolle.