Nettsider med emneord «behandlingsbegrensning»
En pasient med kreft har kort forventet levetid. Pårørende ønsker at pasienten skal få sondeernæring, og at mer kreftbehandling skal vurderes. Legene er uenige i dette.
Pasient med psykisk utviklingshemming ble innlagt på sykehjem. Har over lang tid vegret å spise og drikke, motsetter seg også intravenøs væskebehandling, og å bli undersøkt. Pasienten har ikke samtykkekompetanse.
Pasienten, som er beboer på et sykehjem, har lungebetennelse og blir stadig dårligere. Personalet er usikre på om videre behandling er hensiktsmessig, men en av de pårørende, som er helsepersonell, sørger på eget initiativ for at pasienten fortsetter å få antibiotikabehandling.
Det etiske spørsmålet/problemet:
Er det riktig å fortsette med ernæring gjennom PEG-sonde hos en pasient med kognitiv svikt, når pasienten stadig blir svakere og tilsynelatende motsetter seg dette?
En sykehjemslege ønsker en retrospekiv drøfting av et opplevd dilemma: Skal jeg ta en avgjørelse om hvorvidt hjerte-lunge-redning (HLR) skal iverksettes i framtiden på rent medisinsk grunnlag eller skal jeg ta andre hensyn?
Ei ung kvinne med ein langvarig og alvorleg kronisk sjukdom, som i fleire år er blitt behandla med eit effektivt medikament som ho ikkje kan overleve utan, er innlagd i Medisinsk avdeling. Ho ønskjer ikkje å ta imot vidare nødvendig medisinsk behandling, inkludert det spesifikke medikamentet og antibiotika, intravenøs ernæring og væske. Ho har mindreårige born og ho bur i sjukeheim. Etter oppmoding frå ein overlege ved avdelinga har KEK drøfta saka.
KEK ble kontaktet av pårørende til en pasient som var blitt behandlet på medisinsk avdeling. Henvendelsen var formulert som en klage til sykehuset, men pårørende ønsket primært å gjennomgå forhold de fant etisk problematiske. Komiteen sa ja til å behandle saken og inviterte nærmeste pårørende (pasientens bror, som også er hjelpeverge), pasientens primærkontakt og styrer i bofelleskapet, samt leger fra medisinsk avdeling.
Klinisk etikk-komité (KEK) ble kontaktet av en lege på medisinsk avdeling etter ønske fra foreldrene til en pasient som var innlagt med senfølger etter alvorlig hjerneskade etter en trafikkulykke. Det har vært diskutert tidligere om en skulle avstå fra livsforlengende behandling av denne pasienten. KEK inviterte foreldrene, behandlende lege, avdelingsoverlege på medisinsk avdeling, og nevrokirurg (som kjenner pasienten/familien gjennom mange år) til upartisk drøfting. Det ble gjort en gjennomgang av sykdomsforløp, prognose og de involvertes syn og erfaringer. Komiteen har gjort en etisk analyse av saken og kommer her med et konkret råd om hvordan en kan håndtere behandlingsbeslutninger i tiden fremover.
Bioingeniører blir ofte bedt om å ta prøver av døende pasienter. Denne prosedyren kan lett oppleves som påtrengende og unødvendig av pasienter og pårørende. Hvordan bør bioingeniører forholde seg i slike situasjoner?
En 77 år gammel enke ønsker ikke antibiotikabehandling for lungebetennelse til tross for at dette sannsynligvis vil ha kurativ virkning. Bør hun få slippe behandling? Hvilke etiske og juridiske prinsipper må man ta hensyn til når man vurderer et slikt tilfelle?
To ansatte ved et sykehus skrev til KEK: Det siste året har omfanget av cellegiftkurer til kreftpasienter økt i omfang og dette er sikkert i tråd med norsk og internasjonal standard. Det gis kurer, men svært få med kurativt utfall og med store bivirkninger. Til hvilken nytte – og hva slags livskvalitet opplever disse pasientene de siste månedene av sine liv? Og hva slags informasjon gis til pasientene i forkant av oppstart av behandling?
En institusjonspasient med langtkommen Alzheimers sykdom blir tvangsmatet av sin ektefelle. Personalet reagerer sterkt på dette. Hvordan bør de forholde seg til ektefellens tvangsmating? Fremstillingen nedenfor er basert på referat fra grundig drøfting i KEK-møte.
En sykehjemspasient hadde befunnet seg i en vegetativ tilstand i mange år. Var tiden nå moden for å avslutte tilførsel av væske og ernæring? En fastlege i kommunehelsetjenesten mente ja, og tok kontakt med KEK for å høre deres syn på saken.
En ung pasient med progredierende motonevron-sykdom (nevrologisk sykdom med dårlig prognose) ble innlagt på grunn av lungebetennelse. Forløpet ble komplisert. Han ønsket at respiratoren skulle frakobles, slik at han kunne dø. Burde dette ønsket respekteres? En viktig artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening diskuterer etiske og juridiske aspekter ved denne sykehistorien.
En slagpasient har behov for innleggelse av PEG (pertukan endoskopisk gastronomi), men pårørende ønsker ikke dette ut ifra deres kjennskap til pasientens tidligere ønsker, preferanser og verdier. Hvordan bør man veie ulike etiske og juridiske hensyn opp mot hverandre i et slikt tilfelle?