Stamceller er et ferskt forskningsfelt med mange muligheter. Det er potensiale for store gjennombrudd innen behandling av lidelser som diabetes 1, øyesykdommer, ALS, ryggmargsskader og revmatisme.
10 donorer kan dekke behovet til sju av ti nordmenn
– For å få forskningen over fra teori til behandling må vi lage en nasjonal stamcellebank, sier professor Joel Glover. En slik biobank vil være en stor og kritisk ressurs for denne typen forskning i Norge. Noen få superdonorer vil være en ressurs med et enormt potensiale.
– Så få som 10 slike donorer kan dekke behovet til nesten 70 % av befolkningen.
Norge kan og bør være et foregangsland i Europa innen stamcelleforskning og har fortsatt muligheten til å melde seg på i forskningsfronten internasjonalt, men toget går nå.
– Forskning ut fra en nasjonal stamcellebank vil skje gjennom kliniske studier og senteret vil fungere som en kilde for stamceller, forklarer Glover. Infrastruktur og kompetanse finnes allerede.
Norge har et glimrende utgangspunkt for å etablere en iPS-cellebank.
– Den etnisk norske befolkningen er relativt homogen, vi har veldig gode helseregistre der genetisk testing inngår i økende grad, vi har et godt etablert benmargsdonorregister av nordmenn som er genetisk karakterisert og villige til å donere celler, sier professor Glover.
Vi har også godt etablert ekspertise i fremstilling av iPS-celler. iPS-celler er induserte, pluripotente stamceller. Det er stamceller laget i et laboratorium. De er dyrket frem fra donors egne celler, for eksempel hudceller eller blodceller. Pluripotente stamceller kan bli til alle kroppens celler unntatt morkake.
– Med en slik iPS-cellebank vil Norge stå godt utrustet til å etablere stamcellebehandlinger for tusenvis av nordmenn som rammes av blindhet, diabetes, Parkinsons sykdom, MS, ALS, hjerte- og karsykdommer, og en lang rekke andre sykdommer, avslutter Joel Glover.
Kilder: SNL.no, Bioteknologiradet.no, professor Joel Glover