MRSA-stafylokokker representerer en klasse av bakterier som ofte blir kalt superbakterier. Årsaken er at de er svært hardføre og vanligvis resistente mot de mest brukte antibiotika. MRSA har blitt spesielt kjent for sin evne til å forårsake alvorlige sykehusepidemier.
Alle rettigheter NIAID, Creative Commons 2.0
Professor Jukka Corander fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo er medlem av en internasjonal forskergruppe som har undersøkt tusen år med stafylokokkutvikling. Gruppen sekvenserte hele genomet av bakterier, samlet fra et stort antall forskjellige dyrearter og fra utbrudd hos mennesker.
Modifisert stamme
– Forskningen vår viser hvordan bakterien shopper nye gener fra verten før den hopper videre til neste. Det er nettopp dette som gjør antibiotikabruken så farlig, sier Corander.
Ved hjelp av genomdata og avanserte analysemetoder kunne forskere finne endringer i DNA som hjalp bakteriestammene til å tilpasse seg nye vertsorganismer igjen og igjen, helt siden mennesker begynte å dyrke og holde storfe i større skala.
– Ifølge analysene våre er det vi mennesker som er kilden til disse bakteriene, som deretter spredte seg til kyr. Og så ble faktisk kua senere kilden til en modifisert stamme stafylokokker som hoppet tilbake til mennesker, og som ble til bakterien som vi i dag kjenner som MRSA, forteller Corander.
Stoppe spredning
Studien viste at stafylokokker henter nye gener fra omgivelsene når de hopper inn i en ny vertsorganisme, og disse hjelper de å overleve bedre og tilpasse seg et nytt miljø med nye energikilder. I noen tilfeller gir disse genene bakteriene bestandighet mot vanlig brukte antibiotika.
– Dette understreker hvor viktig det er med epidemiologisk overvåking og rutinemessig DNA-sekvensering av bakterier fra forskjellige opprinnelser, slik at nye stammer med potensial for å forårsake alvorlige epidemier kan påvises tidlig.
– Slik kan vi prøve å stoppe spredningen før det er for sent, sier Corander.
Epidemipotensial
Bare sekvensering av hele genomet i større skala kan gi nok informasjon for å bestemme epidemipotensialet. Basert på resultatene av studien, mener Corander at forskning om utvikling av nye strategier for å stoppe spredning av antibiotikaresistens kan målrettes
– Dette er et viktig tema i norsk forskning i dag: prioritering og økt ressursallokering fra både universitet og stat, sier Corander.