Forestill deg at du er ute og går. Du ser på alt rundt deg, hører alle lydene og kjenner solen varme, regndråper mot ansiktet eller vinden som leker med håret ditt. Men så, uten at du egentlig legger merke til det, begynner du å tenke på et helt annen situasjon, et helt annet sted. Du ser det for deg, det er nesten så det spilles av en film inne i hodet ditt. Du legger ikke lenger merke til det du har rundt deg.
Overgangen fra virkelighet til drøm kan sammenlignes med at vi skifter kanal på TVn. Vi "skrur på" kanalen for drømmer og fantasi. Oppmerksomheten flyttes fra den observerbare virkeligheten av alt vi tar inn utenfra til et indre landskap av drømmer, forestillinger og fantasier.
Professor Johan Storm har sammen med hjerneforskere fra Berlin, Skottland og Sveits funnet en mulig forklaring på hvordan denne overgangen skjer.
Sanseinntrykk går gjennom pyramideformede nevroner
I hjernen vår har vi omtrent 100 milliarder nevroner, også kalt nerveceller. Ved hjelp av både elektriske og kjemiske signaler mottar, behandler og sender de informasjon mellom hverandre. I hjernebarken vår sitter det en type pyramideformede nevroner (pyramideceller) som behandler våre sanseinntrykk. Vi vet at den nederste delen av pyramiden mottar signaler fra verden utenfor når vi er våkne og kjenner oss til stede der vi er.
Områdene i toppen av pyramiden, derimot, mottar informasjon som hentes mest fra vårt indre, og brukes til å tolke sanseinntrykkene fra den ytre verden når vi er våkne. Forskerne tror nå at det er denne indre informasjonen i toppen av pyramiden som overtar ledelsen og driver cellenes aktivitet når vi drømmer, fantaserer og bruker vår forestillingsevne; når vi ser for oss ting. Da behandles informasjon som hentes fra hjernens indre lagre av hukommelse og tillært kunnskap om verden.
Når opplevelsen kommer fra innsiden
Når vi sover svekkes mottaket av signaler i bunnen av pyramiden, mens informasjonen i toppene forsterkes, mener forskerne. Dette skjer særlig i søvnfasen der vi ofte drømmer, kalt REM-søvn eller drømmesøvn. Men hvilken bryter aktiverer toppen av nevronene? Hva driver nevronene som lager innholdet i drømmer og fantasier? Forskernes nye ide er at en forsterkningsmekanisme i toppen av pyramiden fungerer som en bryter som så å si skrur på drømmene, og og kaller denne apical drive (apical betyr «i toppen»).
Stoffet som skrur på denne bryteren heter acetylkolin, et kjemisk stoff som bidrar til å overføre nerveimpulser. Det er ekstra mye av dette stoffet i drømmesøvn og det forsterker aktiviteten hos i toppen av nevronene. Drømmen starter.
(Illustrasjon: Johan F. Storm, 2020)
Hva er en drøm?
Drømmeopplevelser virker ekte. De har sansbare kvaliteter som er vanskelige å skille fra opplevelser vi har når vi er våkne. Vi kan kalle dem for hallusinasjoner i tid og rom. Forskerne mener at det er de samme hjerneområdene som er aktive når vi drømmer og når vi opplever virkeligheten i våken tilstand. Forskjellen er altså bare om informasjonen som gir opphav til opplevelsene kommer fra toppen eller fra bunnen av pyramiden. Denne sammenhengen har man ikke har tenkt på tidligere. Forskerne tror at apical drive også er bryteren som kan bidra til våkne opplevelser, som dagdrømmer og ulike mentale bilder. Even til å kunne forestille seg ting, visualisere, se for seg muligheter og planlegge er aktiviteter som domineres av informasjon innenfra.
Kan gi gjennombrudd i psykiatrien
Men hva er virkelighet og hva er drøm og fantasi? Selv om man opplever virkeligheten noe ulikt går det skille over til psykiatriske tilstander som hallusinasjoner, «stemmer i hodet» og flere. Mange velkjente medikamenter, for eksempel ketamin, kan gi hallusinasjoner og fordreide inntrykk. Vi har hittil ikke kunnet si mye om hvordan dette skjer, men nå gir denne nye kunnskapen oss mulighet til å forstå mer om det.
Videre studier
Fremtidige studier, som undersøker de forskjellige modusene for apikal funksjon og deres regulering under søvn og våkenhet, vil sannsynligvis bidra til svært spennende og viktige erkjennelser om vår forestillingsevne, drøm og våre våkne opplevelser av virkelighet.
Vår evne til visualisering i våken tilstand kan det være vel så viktig å forske på som drømmer.
Hvordan går det egentlig an? Forstår vi mer av dette, bringer det oss også nærmere vår store, uløste gåte: Hvordan fungerer bevisstheten vår?
Lenker:
Hele forskningsartikkelen kan du lese her:
J. Aru, F. Siclari, W. Phillips, J. F. Storm mf: Apical drive - a cellular mechanism of dreaming? Neuroscience & Biobehavioral Reviws, desember 2020.
Medieomtale:
Forskere kan ha funnet ut hvor drømmer kommer fra, på forskning.no
Hvor kommer drømmene fra? Nå kan forskere ha funnet svaret. Forsker Johan Frederik Storm intervjuet i "Frokostradio" på NRK1+