Så mange som hver tredje nordmann kan ha en variant av fettlever som ikke er forårsaket av alkoholmisbruk. Lidelsen blir kalt ikke-alkoholisk fettlever, IAFL, og er den vanligste leversykdommen i hele Vesten.
Opphoping av fett i leveren er et kjennetegn ved sykdommen. Hos noen mennesker kan denne samlingen av fett føre til inflammasjon og skader på leveren. Slike skader kaller vi ikke-alkoholisk steatotepatitt. Etter hvert kan sykdommen føre til skrumplever eller kreft. Noen forskere har beregnet at halvparten av alle amerikanere vil få IAFL innen 2030.
Nøkkelen ligger i fettstoffene
Vi vet ennå ikke alle faktorene som bidrar til at noen av oss går fra opphopning av fett i leveren til alvorlige skader. Men vi har en god del holdepunkter for at genene våre spiller en rolle. I tillegg tror forskere at visse lipider som ikke er lagret korrekt kan føre til skader på leveren.
Tidligere forskning har stort sett fokusert på det totale nivået av fett i leveren. Det vi ennå ikke vet er hvordan disse lipidene blir regulert, og om de spiller en rolle i årsaken til skader på leveren. Lipider er en fellesbetegnelse for ulike fettstoffer.
Studien utført av ny førsteamanuensis ved IMB
En ny studie viser hvilke gener som er viktige for å ha kontroll på mengden av fettstoffer i leveren, og som kan være viktige for utviklingen av fettlever og skade på leveren.
Studien ble ledet av Frode Norheim, nyansatt førsteamanuensis ved Institutt for medisinske basalfag.
Fant frem til to konkrete gener
Forskerne ønsket å finne fettstoffene som er mest skadelige for leveren. Skadene oppstår blant annet ved at pasienten blir resistent mot insulin og det oppstår inflammasjon i leveren.
– Vi undersøkte flere hundre fettstoffer i leveren til hundre forskjellige musestammer. Denne delen av forskningen ble gjort i løpet av tre år hos UCLA, forklarer Norheim.
– Ett av genene vi studerte i detalj viste seg å være viktig for fedme og lagringen av fett, såkalte triglycerider, hos mus. Dette genet heter Map2k6, forklarer han.
Et annet gen hadde en effekt på konsentrasjonen av fettstoffet fosfatidylkolin i leveren. Dette genet heter Ifi203.
– Tidligere studier har vist at balansen mellom de to fettstoffene er viktig for om det oppstår skader i fettlevere, sier Frode Norheim.
Identifiseringen av de to genene kom utfra såkalte genome-wide association studies (GWAS).
Dette er studier som undersøker effekten av genetiske varianter hos et stort antall mennesker, eller i dette tilfellet mus.
Kan utvikle medisiner i fremtiden
– Håpet vårt for fremtiden er at vi kan bidra til å utvikle medisiner som kan regulere nivået av skadelige fettstoffer. Dette kan vi få til ved at medisinen har en effekt på de to genene.
Studien er utført av forsker Frode Norheim, Institutt for medisinske basalfag sammen med forskere ved UCLA (University of California, Los Angeles). Studien, som er et samarbeid mellom Norheim og forskere ved University of California, Los Angeles (UCLA), ble nylig publisert i tidsskriftet Molecular Systems Biology.
Kontakt
Les mer om Frode Norheims forskning
- Forskning: Én av tre har fettlever (VG+, 30. mars 2021)
- Kvinnens fett er sunnere enn mannens (uio.no, 5. februar 2019)