English version of this page

Forsket på svimmelhet - metode kan gå internasjonalt

Rommet gynger opp og ned, og du føler deg sjøsyk. I jakten på hvorfor vi blir svimle, utviklet UiO-forskere en ny metode hvor de kan snurre ting under mikroskop og registrere aktivitet i hjerneceller under bevegelse.

Bildet viser tre menn i labfrakker og med hette på hodet, som holder i et svart, rundt intrument med ledninger og sylindere

Forskerne bygget om hardware i optiske instrumenter, og klarte slik å få tatt skarpe bilder og video av celler i hjernen mens de var i bevegelse. Fra høyre førsteamanuensis Koen Vervaeke, stipendiat Eivind Hennestad og Aree Witoelar. (Foto: Cecilie Bakken Høstmark, UiO)

De fleste har en eller annen gang vært svimmel. For mange går det ganske raskt over, men ikke alle er så heldige. Opptil hver tiende nordmann har langvarige episoder med svimmelhet. For de over 65 år øker tallet til hver tredje.

Balansesansen skiller seg fra de fem andre sansene i at den stort sett ikke er merkbar så lenge den fungerer normalt. 

– Når du opplever svimmelhet, er det noe galt med enten balanseorganet i øret eller i hjerneområder som skal registrere hodebevegelser. Utfordringen er at vi ikke vet nok om hvordan svimmelhet oppstår, forteller forsker Koen Vervaeke.

Avhengig av å kunne studere hjerneceller mens de er i bevegelse 

Sammen med stipendiat Eivind Hennestad og flere andre ved Gruppe for Neural Computation ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo har de jobbet med å forstå mer av dette mysteriet. 

Den første utfordringen de måtte løse var å kartlegge hvordan hjerneceller i forskjellige områder i hjernebarken (korteks) registrerer informasjon fra balanseorganene. 

– Vi var avhengig av å kunne studere cellene mens de var i bevegelse, for å se signaler som oppstår når hodet snus rundt. Hvordan skulle vi klare å få skarpe bilder og video, siden vi var avhengig av lasermikroskop? sier Vervaeke. 

Det var stipendiat Eivind Hennestad som først foreslo at de skulle forsøke å justere på utstyret de brukte, mens en mus ble snurret rundt under mikroskopet. Dette måtte også fungere mens de beveget på omgivelsene til musa, mens musa selv sto stille.

Vervaekes første tanke var at «det vil jo ikke gå». Men han ga Hennestad noen måneder til å teste ut ideene.

Laget kart som viser hvordan hjerneceller aktiveres

To år senere sitter de med en ny metode som trolig vil tas i bruk internasjonalt. 
– Vi løste problemet ved å bygge om hardware i optiske instrumenter. Forskere på Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA kom tidligere her med en annen metode, men denne gikk på å korrigere bilder med software. Vår metode løser utfordringen på best og mest presist vis. MIT er store, IMB er små – men vi klarte det likevel ved å være tålmodige og sta, forteller Hennestad og Vervaeke.

Den nye metoden ble nylig publisert i artikkelen «Mapping vestibular and visual contributions to angular head velocity tuning in the cortex» i Cell Reports. 

Når personer blir svimle, kan det skyldes både bilder fra øyet, og forstyrrelser i det indre øret. Forskerne måtte måle fra mange områder i hjernen for å finne ut hvordan hjerneceller i de forskjellige områdene reagerer på syns- og balanseinntrykk. For første gang fikk de laget et slikt «kart».

Også viktig metode for å forske på Alzheimers

Å finne ut hvordan hjernen vår holder styr på hodebevegelser, er ikke bare viktig for å finne ut av svimmelhet, men også Alzheimers sykdom.

– Fordi balanseorganene bidrar til å bestemme hvor fort hodet beveger seg når man snur seg, er balansesansen også viktig for retningssansen. Et av de tidligste symptomene på Alzheimers er at man mister retningssansen, og ikke klarer å finne veien hjem, forteller Hennestad.
 
Rundt 60.000 nordmenn er rammet av Alzheimers, og Alzheimers rammer mange av de samme hjerneområdene som er kartlagt i denne studien. Til sammen gir disse funnene ny informasjon som kan bidra til å løse flere medisinske tilstander, understreker forskeren.

Av Cecilie Bakken Høstmark
Publisert 30. mars 2022 09:00 - Sist endret 30. mars 2022 09:00