Brystkreft rammer hver ellevte kvinne under 75 år i Norge. Norske helsemyndigheter anbefaler screening med mammografi for alle kvinner mellom 50 til 69 år hvert annet år. Med Mammografiprogrammet oppdager legene brystkreft i en tidlig fase. Dermed får flere mer skånsom behandling, og færre dør av denne sykdommen.
Samtidig er det både fordeler og ulemper med et slikt program. En ulempe er at legene kan oppdage svulster som på tidspunktet diagnosen settes, vokser så sakte at kvinnene sannsynligvis kunne levd symptomfritt resten av livet. Dette kalles ofte overdiagnostikk, og kan innebære at noen kvinner blir overbehandlet.
Det finnes i dag ingen metoder for å avgjøre om brystkreft vil utvikle seg så sakte at den ikke trenger behandling. 6 av 1000 som blir undersøkt i Mammografiprogrammet, får diagnosen brystkreft. Kreftregisterets anslag er at av disse 6, blir 1 overdiagnostisert. Men det er stor usikkerhet rundt anslaget.
Kvinnene leser trolig ikke all informasjonen de får
I sin doktorgradsavhandling på Avdeling for biostatistikk på Institutt for medisinske basalfag har Kaitlyn Tsuruda sett på både over- og underdiagnostikk av brystkreft. I den ene studien som nylig ble publisert i BMJ Open, var 1900 norske kvinner blant annet blitt spurt om de hadde fått med seg informasjon om overdiagnostikk knyttet til mammografiscreening.
– Kvinnene visste mindre om overdiagnostikk enn andre spørsmål om mammografiscreening. Eksempelvis svarte flere korrekt på at kvinner som er screenet har en lavere sannsynlighet for å dø av brystkreft, enn de som ikke er screenet, forteller forskeren.
De fleste krysset også av riktig for hva «falske positive resultater» gikk ut på.
– Da kvinnene ble spurt om de hadde hørt om overdiagnostikk, sa halvparten ja. Men her var det kun en mindre andel som faktisk krysset av korrekt i de utdypende spørsmålene, oppsummerer Tsuruda.
Overdiagnostikk er omtalt i informasjonen som Kreftregisteret sender ut sammen med invitasjon til å delta i mammografiscreening. Dette har vært inkludert siden 2009.
– Mange leser nok bare deler av informasjonen de får. De har nok uansett bestemt seg på forhånd for om de vil delta eller ikke i Mammografiprogrammet, mener Tsuruda.
Vil flere droppe Mammografiprogrammet?
Kreftregisteret reviderer informasjonsmaterialet i Mammografiprogrammet jevnlig, sist gang for ett år siden. Det ble blant annet lagt inn anslag på hvor mange som overdiagnostiseres, og flere visuelle virkemidler og figurer ble inkludert. Dette skjedde i etterkant av at Tsuruda hadde gjort spørreundersøkelsen.
Forskeren ser at det kan være noen utfordringer med hvordan informasjonen skal bli kommunisert, blant annet fordi vi ikke vet hvilke kvinner som overdiagnostiseres.
Det kan også være en bekymring at informasjon om overdiagnostikk kan påvirke kvinnenes valg om å delta i screening. Men, ifølge erfaringen fra Mammografiprogrammet og litteraturen, ser det ut til å ha lite påvirkning, forteller Tsuruda.
Forskeren anbefaler kvinner å sette seg inn i informasjonen om mammografiscreening og overdiagnostikk, og oppfordrer Kreftregisteret til å fortsette å revidere informasjonsmaterialet.
– Det kommer stadig nye resultater fra forskningsstudier, sier hun.
Så også på underdiagnostikk
I en annen studie så Tsuruda på underdiagnostikk, som ble definert som at pasienten får konstatert en kreftsvulst som ikke ble fanget opp på foregående screening.
Fem radiologer fikk i oppdrag å på ny studere bildene der brystkreft ble påvist, og sammenligne disse med bildene som ble tatt i forrige screeningrunde.
I en del av tilfellene så de at svulsten var der på foregående screening, men ikke hadde resultert i diagnose, mens en del svulster hadde oppstått mellom screeningene.
– Tidligere har forskere antatt at slike svulster er mer aggressive, men vi fant ingen statistisk forskjell i hvor mange av disse kvinnene som døde, sammenlignet med gruppen som i den nye granskingen ble klassifisert til å ha svulster på foregående screening.
Tsuruda understreker at flere studier er nødvendig for å kunne trekke sikre konklusjoner fra resultatene.