En forskergruppe ved Institutt for medisinske basalfag ved UiO har gjennom 10 år vært del av et av de største EU-prosjektene Norge har medvirket i, The Human Brain Project. Europakommisjonen har investert mer enn 400 millioner euro over 10 år i prosjektet.
Under ledelse av professorene Jan G. Bjaalie og Trygve B. Leergaard har forskningsgruppen ved UiO laget nye digitale verktøy og hjerneatlas som åpner helt nye muligheter for sammenstilling og utnyttelse av forskningsdata.
Nylig fortalte Bjaalie og to av forskerne i EBRAINS om hjerneatlaset på NRK Ekko. Hør innslaget fra 40:45 ut i programmet.
Et enormt antall nerveceller behandler informasjon
– Hjernen er den mest kompliserte biologiske strukturen vi kjenner til, forteller Leergaard.
Et enormt antall nerveceller utgjør et intrikat nettverk som behandler og lagrer informasjon, og sørger for planlegging og gjennomføring av tankeprosesser og aktiviteter.
– Store ressurser investeres i ulike typer eksperimentell hjerneforskning, og denne forskningen leverer mye informasjon om organiseringen av hjernen på ulike nivåer. Men en stor utfordring er at slike eksperimentell data er vanskelige å sammenstille og sammenligne, sier han.
– Vi lager derfor nye nevroinformatiske verktøy som gjør det mulig å dele og slå sammen helt ulike typer data, forklarer Bjaalie.
Utnyttelsen av forskningsdata effektiviseres gjennom de nye avanserte analyseverktøyene og tredimensjonale hjerneatlas der ulike type data bringes sammen.
Forskerne kan se på ulike mekanismer som ligger til grunn for nervologiske sykdommer
Bjaalie leder infrastrukturutviklingen i Human Brain Project. Dette ble lansert under navnet EBRAINS i 2019 og er tatt opp på EUs veikart for forskningsinfrastrukturer.
– Et av våre bidrag er tredimensjonale hjerneatlas av dyremodeller som kan brukes til å forstå hvordan hjernens kompliserte nettverk med nerveceller utvikles og konfigureres, forteller Leergaard.
– I tillegg til å hjelpe oss til å forstå hvordan hjernens nervenettverk er organisert, kan hjerneatlas og analyseverktøy brukes til studier av ulike mekanismer som ligger til grunn for sykdommer som demens, avhengighet og depresjon, sier han.
Mer effektive studier av store nervenettverk i mus og rotter
De to forskerne har skrevet oversiktsartikkelen Atlas-based data integration for mapping the connections and architecture of the brain som nylig ble publisert i tidsskriftet Science.
Der beskriver de hvordan de nye metodene åpner nye muligheter for mer effektive studier av store nervenettverk i mus og rotter.