English version of this page

Kan eksamen bli kortere og bedre?

Førsteamanuensis Stefan Schauber jobber med eksamenskvalitet, og mener det må være mulig å utfordre dagens praksis med rundt 100 spørsmål ved eksamener på profesjonsstudiet i medisin.

Stefan Schauber er fotografert i et fellesområde på Institutt for medisisnke basalfag..

Førtsamanuensis Stefan Schauber er i gang med en studie sammen med en kollega ved Universitetet i Leeds. Foto: Anne Wennberg

Det er krevende å lage en god eksamen, som gir rettferdige resultater, men må man ha så mange spørsmål? Er det ikke mulig, ved å ta moderne metoder i bruk, å få minst like sikre resultater med færre spørsmål?

I denne artikkelen om de gode eksamensresultatene til andreårsstudentene under pandemien, fikk vi nylig en smakebit på hva som er mulig. Om dette kan utvikles videre til å gjøre skriftlig eksamen kortere og med færre spørsmål, og minst like god kvalitet, er det store spørsmålet. Dette skal Schauber og hans engelske kollega Matt Homer ved Universitetet i Leeds studere.

Eksamen må være tilpasset formålet

– Vi jobber med en studie der vi ønsker å utfordre den vanlige måten å tenke på, at eksamener må være lange for å være gode. Vi hevder at formålet med eksamen bør være avgjørende, og at tankegangen må være tilpasset formålet. For å understreke argumentet vårt, skal vi lage en simulering som er basert på resultater fra tidligere, og selvsagt anonymiserte, eksamener ved Det medisinske fakultet.

Avanserte oppgaver er bedre enn mange

– For de som er involvert i eksamensarbeidet er det viktig å bestemme hvor mange observasjoner som er tilstrekkelig for en god prøve. Det er mye enklere og billigere å utvikle tjue grundig utformede kasus-scenarioer, der spørsmålene er såpass avanserte at studentene må resonnere seg fram til svarene, enn å lage hundre. Kanskje er det slik at det å legge så stor vekt på kvantitet kan gå utover kvaliteten, sier Schauber.

I dag er praksisen at spørsmål som viser seg å gi gale resultater, som at svært få svarer riktig på noe de aller fleste burde kunne, blir vurdert som svakhet ved oppgaven. Finner man slike utilsiktede utslag, blir oppgaven sett bort fra i sensuren.

Andre måter å måle kunnskap på

Han mener også det kan være interessant å vurdere andre måter å måle kunnskapen til studentene på.

– Man kan tenke seg flere og mindre oppgaver underveis i semesteret i stedet for en stor eksamen til slutt. Det kan være en måte å stille seg litt kritisk til dagens måte å vurdere studentenes kompetanse på. En lang eksamen kan komme til å handle mer om utholdenhet enn faktisk kunnskap, sier Stefan Schauber. Han har psykologi som fag, og er ansatt ved Enhet for helsevitenskapelig pedagogikk. 
Han understreker at datahåndteringen i studien er SIKT-godkjent.

Av Anne Wennberg
Publisert 20. feb. 2024 09:35 - Sist endret 11. apr. 2024 11:43