Hvordan opplever norske leger arbeidsstress gjennom karrieren? Er det forskjell mellom fastleger og sykehusleger? Og hva kan bidra til at legene sliter i jobben? Nå er unike oppfølgingsstudier av norske leger samlet i en oversiktsartikkel. Førsteforfatter er lege Bendik Oftung og veileder og sisteforfatter er professor Reidar Tyssen ved Avdeling for atferdsmedisin ved Institutt for medisinske basalfag.
– I Norge er det de siste par tiår gjort enestående og representative oppfølgingsstudier av norske leger som nå er samlet i en oversiktsartikkel. Dette gjelder blant andre Legeforskningsinstituttets panelstudie og NORDOC-studiene. Oppfølgingsstudier er nødvendige både for å si noe om forløp og for å kunne kartlegge mulige risikofaktorer, sier Tyssen.
Kvinnelige leger opplever mer stress, mannlige leger mer utsatt for vold
Forskerne fant ni studier fra perioden 2007 til 2019. Oppfølgingstiden var fra ett til 20 år, og de fleste studiene ble gjort på utvalg som var representative for norske leger. Det som ble fulgt over tid var arbeidsstress, arbeid versus hjem-konflikt (tidsklemma), utbrenthet og vold og trakassering på arbeidsplassen.
Studiene viste at generelt oppleves mest krevende arbeidsstress de første årene etter studiet. De aller første årene er også risikoen for vold fra pasienter størst.
Studiene avdekker også kjønnsforskjeller.
– Fem av studiene viste at kvinnelige leger rapporterer høyere nivå av arbeidsstress enn mannlige leger. Ett studie viste at mannlige leger var mer utsatt for vold fra pasienter, sier Tyssen.
Han sier at den velkjente tidsklemma skiller seg noe ut som stressfaktor.
Arbeid-hjem-konflikt er den eneste stressfaktoren som øker de første ti årene etter studiet, påpeker Tyssen.
Økt risikofylt arbeidsstress sammenfaller med innføring av samhandlingsreformen
Risikofylt arbeidsstress er definert som en situasjon der jobben krever mer av deg enn den gir.
– Ett av studiene avslørte en firedobling i risikofylt arbeidsstress blant fastleger i perioden 2010-2019, fra 1 av 10 til 4 av 10. Det var ingen slik økning blant sykehusleger. Sykehusleger, spesielt kirurger, var mer utsatt for trakassering på arbeidsplassen enn andre leger, sier Tyssen.
I tillegg til kjønnsfaktoren, var høy arbeidsmengde og lav kollegastøtte uavhengige mulige risikofaktorer for senere opplevd arbeidsstress. Arbeid-hjem-konflikt var også en mulig risikofaktor for utbrenthet.
– Økningen i risikofylt arbeidsstress blant fastlegene sammenfalt med endringer i norsk helsevesen, for eksempel innføring av samhandlingsreformen, sier Tyssen.
Les artikkelen
Oftung B, Tyssen R. Occupational stress among Norwegian physicians: A literature review of long-term prospective studies 2007-2019. Scand J Public Health. 2024 Apr 10:14034948241243164. doi:10.1177/14034948241243164.