Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Joseph Fetcho, Department of Neurobiology and Behaviour, Cornell University, USA
2. opponent: Førsteamanuensis Peter Wallén, Department of Neuroscience, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Forsker Trude M. Haug, Institutt for molekylær biovitenskap, Universitetet i Oslo.
4. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Jan Mæhlen, Patologisk-anatomisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, Oslo
Sammendrag
Biolog og forsker Ulla Vig Nissen har i sin doktorgradsavhandling beskrevet nerveceller i ryggmargen hos rotter, mus og skilpadder, for å bidra til forståelsen av hvordan gangbevegelser produceres. Ryggmargsskader er dessverre en alminnelig og traumatisk lidelse som ikke kan kureres. Behandlingsmulighetene er begrensede og utilfredsstillende. Grunnforskning kan belyse de anatomiske forbindelser og fysiologiske egenskaper av nerveceller i ryggmargen som danner bevegelsesmønstrene for gange. Forskningsresultatene kan danne utgangspunkt for utvikling av nye behandlingsmetoder og midler til begrensning av følgene av ryggmargsskader. I sin doktoravhandling har Ulla Vig Nissen beskrevet flere typer nerveceller i den del av ryggmargen som danner gangmønstret. I tillegg har hun estimert antallet av disse celle-typer i ryggmargen hos mus og skilpadder. Denne sammenligningen mellom arter gir et godt innblikk i hvor stor del av nettverket som er bevart i evolusjonen. Resultatene tyder på betydelige fellestrekk hos landlevende virveldyr. Hun belyste dessuten de samme celletypers utvikling under nervesystemets dannelse ved undersøkelser av rotte- og musefostre på forskjellige tidspunkter i fosterutviklingen. Disse resultater bidrar ytterligere til den overordnede forståelsen av hvordan et nervenettverk dannes og når det er ferdigutviklet. Avslutningsvis viste hun i samarbeid med forskere fra Stockholm og München at genet, EphA4 (en slags stifinner for nervetråde), i en konstant aktiv form ikke er i stand til å rette opp på den gang-defekten som en total mangel på genet medfører. Mus hvor dette genet er fjernet hopper som kenguruer med bakbenene. De musene hvor genet er konstant aktivt ser ved første øyekast ut til å bevege seg normalt, men en nærmere elektrofysiologisk undersøkelse av det underliggende nervenettverket viser at nettverket faktisk ikke er normalt. Dette betyr at videre studier må utføres for å beskrive den genetiske bakgrunn for dannelsen av gang-nervenettverket.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Sigrid Bergseng.