Disputas: Christine Henriksen

Cand.scient. Christine Henriksen ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Nutrition, growth and cognitive development of preterm infants

Bedømmelseskomité

Professor Susan E. Carlson, Department of Dietetics and Nutrition, University of Kansas Medical Center, Kansas City, USA
Professor Torstein Vik, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim
Professor Terje Sagvolden, Avdeling for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Førsteamanuensis Kirsten Holven, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Veileder:  Professor Per Ole Iversen, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo og professor Christian Drevon, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Det blir født ca 600 svært premature barn i Norge hvert år. Overlevelsen blant disse barna har økt mye de siste 40 årene, men mange av de som overlever har problemer med komplikasjoner. Målet for ernæringen til disse barna er at de skal vokse og utvikle seg like bra som om de hadde vært i livmoren.

I sin avhandling ”Nutrition, growth and cognitive development of preterm infants” har klinisk ernæringsfysiolog Christine Henriksen og hennes medarbeidere undersøkt behovet for vitaminer A, D, E og K, samt omega-3 fettsyrer hos svært premature barn. De fant at mange premature barn reiste hjem fra sykehuset med vitamin A mangel.

I samarbeid med Akershus Universitetssykehus ble det så prøvd ut en ny vitamin A dosering, som førte til at barna fikk bedre vitamin A status. Resultatene viste også at de premature barna ikke fikk nok energi mens de var på sykehuset. Ved fødselen var 32 % av de premature barna veksthemmede, og denne andelen økte til 58 % ved utskriving. Det var en sammenheng mellom inntak av energi og risiko for veksthemming, også etter at det ble justert for andre sykdommer som oppsto i nyfødtperioden.

Et annet viktig funn var at tilskudd av to fettsyrer fra omega-3 og omega-6 familien (dokosaheksaensyre, DHA og arakidonsyre, AA) i de første levemånedene hadde positiv innvirkning på barnas intelligens. Denne undersøkelsen ble gjort i samarbeid med 4 sykehus og Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Ved 6 måneders alder fant man at barn som hadde fått tilskudd av DHA og AA var klart bedre enn kontrollgruppen på problemløsning ved en standardisert utviklingstest. Barn som fikk tilskuddet av disse fettsyrene gjorde det også bedre på en nevropsykologisk test, som gikk ut på å gjenkjenne bilder. Dette kan tolkes som at tilskuddet av DHA og AA har positiv innvirkning på gjenkjennelse og/eller hukommelse hos barna.

Det blir spennende å se om fettsyrene også har påvirket barnas evne til å lære og forekomsten av for eksempel ADHD når de blir eldre.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Olav Skaali.

Publisert 6. juni 2007 07:45 - Sist endret 10. sep. 2007 15:05