Disputas: Trine Reistad

Cand.scient. Trine Reistad ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Effects of brominated flame retardants on cell viability and oxidative stress. In vitro effects in cerebellar granule cells and human neutrophil granulocytes

Bedømmelseskomité

Professor Anna Karlsson, Avdelningen för reumatologi och inflammationsforskning, Göteborgs universitet
Professor Bjørn Munro Jenssen, Institutt for biologi, NTNU
Professor Terje Sagvolden, Avd. for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag, UiO

Leder av disputas:  Professor Henrik Huitfeldt, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Institutt for patologi

Veileder:  Professor Sven Ivar Walaas, Avd. for biokjemi, Institutt for medisinske basalfag, UiO

Sammendrag

De siste tiårene har ”nye” persistente organiske miljøgifter, som bromerte flammehemmere kommet i søkelyset fordi stoffene er distribuert over store områder, og funnet i prøver fra mennesker og dyr. Bromerte flammehemmere benyttes i potensielt brennbart materiale som plast, elektronisk utstyr, gummi, møbler og tekstiler. De hindrer branner i å utvikle seg, begrenser omfanget av branner som starter, og redder liv. Disse stoffene spiller derfor en viktig rolle i vårt moderne samfunn. Mange av disse stoffene er svært fettløslige og har evnen til å hope seg opp i organismene (bioakkumulere) og sees derfor på som et potensielt helseproblem. Bromerte flammehemmere frigis til miljøet gjennom produksjon, bruk av og avhending av produkter som inneholder flammehemmere. De bromerte flammehemmerene blir først og fremst tilført kroppen via maten vi spiser. Det er målt tildels høye verdier i fet fisk, men også kjøtt kan være forurenset. Vi kan også eksponeres ved hudkontakt med brannhemmende tekstiler og inhalasjon av forurenset partikkelstøv. Mest bekymringsfullt er funn av bromerte flammehemmere i morsmelk. I dette arbeidet undersøker vi effekten av tre av de mest benyttede flammehemmerene i denne gruppen, tetrabrombisfenol A (TBBPA), pentabromerte difenyletere (PBDE) og heksabromsyklododekan (HBCD), på hvite blodceller fra mennesker, og nerveceller fra rotte in vitro. Resultatene viser at disse stoffene har immunotoksiske og nevrotoksiske effekter som er sammenlignbare med effekter som er funnet for velkjente miljøgifter.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Knut Tore Stokke

Publisert 7. sep. 2007 08:41 - Sist endret 27. feb. 2014 08:25