Bedømmelseskomité
Professor Marco E. Bianchi, Chromatin Dynamics Unit, San Raffaele University, Milano
Seniorforsker Gunhild Mælandsmo, Avd. for tumorbiologi, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF
Professor Bjørn Skålhegg, Avd. for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Helga Refsum, Avd. for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Anne Carine Østvold, Avd. for biokjemi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
NUCKS, a new member of the HMG superfamily of proteins?
Etter at det humane genomet ble ferdig sekvensert, er den største utfordringen nå å karakterisere og finne funksjonen til ukjente genprodukter og hvordan de ulike genproduktene samarbeider i cellen.
I sin avhandling har Kirsten Grundt og hennes medarbeidere klonet og karakterisert genet for en nytt og ukjent protein, NUCKS. De fleste vev og celletyper i virveldyr uttrykker dette genet. Det er lokalisert på kromosom 1 og har vist seg å være oppregulert i en rekke krefttyper. Genet er under kontroll av en promoter uten TATA-boks, noe som er typisk for husholdnings- og utviklings-gener. Fravær av Nucks-genet fører til dødelige skader i fosterutviklingen hos mus.
NUCKS proteinet er svært konservert i alle virveldyr, men viser ingen signifikant homologi med andre kjente genprodukter. Proteinkjeden inneholder et DNA-bindingsete, og proteinets binding til DNA er regulert ved fosforylering. Proteinet befinner seg i cellekjernen i interfaseceller, men blir spredt i cytoplasma i cellens delingsfase. Et funksjonelt kjernelokaliseringssignal sørger for at proteinet transporteres inn i kjernen.
NUCKS proteinet er høyt fosforylert. Så mange som 24 in vivo fosforyleringsseter for ulike kinaser er identifisert, noe som gjør at dette proteinet er blant de mest fosforylerte proteinene i eukaryote celler. Fosforyleringsmønsteret varierer gjennom cellesyklus, hvor endringene er særlig fremtredende i celledelingsfasen. Vi har vist at proteinet er et in vivo substrat for CK2, Cdk1 og et in vitro substrat for DNA-PK. Alle disse kinasene er involvert i fundamentale cellulære prosesser som regulering av cellesyklus og i DNA-reparasjon.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Knut Tore Stokke.