Bedømmelseskomité
Docent Bo Runeson, Dept. of clinical neuroscience, Karolinska Institutet, Stockholm
Professor Edle Ravndal, Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo
Professor Astrid Nøklebye Heiberg, Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Petter Andreas Steen, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Førsteamanuensis Erlend Hem, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Er norske ambulansearbeidere særlig utsatt for somatiske plager, psykiske lidelser og høyt alkoholforbruk? Det er noen hovedspørsmål som besvares i denne doktoravhandlingen, som er basert på data fra en landsomfattende spørreundersøkelse blant ambulansepersonell i Norge i 2005.
Vi kartla omfanget av mentale og somatiske helseproblemer samt stressfaktorer blant 1180 ambulansearbeidere. En slik studie har aldri tidligere vært gjennomført i Norge, og studien er en av de største i sitt slag internasjonalt. Avhandlingen består av en systematisk litteraturgjennomgang og tre originalartikler.
Litteraturgjennomgangen viste at forskere stort sett har fokusert på mentale problemer hos ambulansearbeidere. Gjennomgående var det høye nivåer av posttraumatiske stressymptomer, men i flere studier ble det også rapportert om høyt nivå av generelt psykologisk stress. Flertallet av studiene hadde store metodesvakheter, slik som små og ikke-representative utvalg. I svært få studier gjorde man adekvate sammenlikninger med andre yrkesgrupper.
Vi fant ikke støtte for antagelsen om at ambulanseyrket er spesielt stressende i Norge. Nivået av angst- og depresjonssymptomer var lavere enn i den generelle arbeidspopulasjonen. Alkoholbruken var moderat og på nivå med det som er blitt rapportert i andre menneskebehandlende profesjoner. På den annen side var det rapporterte nivået av somatiske plager relativt høyt, særlig nivået av hjelpsøking hos kiropraktor. Ambulansearbeiderne rapporterte at de søkte sjeldent hjelp hos ulike helseprofesjoner sammenliknet med yrkesbefolkningen, det gjaldt særlig bedriftshelsetjenesten.
Det ser altså ut til at det er lite hold i mytene om omfattende jobbstress og helseproblemer i den norske ambulansetjenesten. Men sett i lys av den moderate svarprosenten kan vi ikke utelukke en relativt høy terskel blant ambulansepersonell for å erkjenne egne problemer, og også for å melde egne svakheter og behov.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Knut Tore Stokke.