Disputas: Harald Weedon-Fekjær

Cand.scient. Harald Weedon-Fekjær ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Modelling breast cancer incidence, progression and screening test sensitivity using screening data

Bedømmelseskomité

Professor J. Dik. F. Habbema, Departement of Public Health, Erasmus MC, Rotterdam
Professor Giske Ursin, Preventive Medicine, University of Southern California, USA og Avd. for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Forsker Randi Selmer, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Leder av disputas:  Professor Grete Botten, Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo

Veileder:  Forskningssjef Steinar Tretli, Kreftregisteret

Sammendrag

Modellering av brystkrefthyppighet, progresjon og screening test sensitivitet ved bruk av mammografi screening data

I fire vitenskaplige arbeider, har vi studert data fra det Norske mammografi programmet (brystkreft screening programmet), med moderne statistiske metoder og kraftige datamaskiner. I det første arbeidet ser vi at risikoen for brystkreft har økt betydelig i Norge, selv korrigert for økt screening aktivitet. I arbeide nummer to og tre ser vi at det norske screeningprogrammet trolig flytter diagnosen lengre enn hva som er anslått ut i fra mange tidligere programmer, men også med betydelig høyere usikkerhet (lavere sensitivt). I det siste arbeidet går vi videre og bygger en helt ny modell for å estimere veksthastigheten til brystkreftsvulster. Resultatene tyder på svært store individuelle variasjoner i veksthastighet, hvor noen svulster bruker under en måned på å vokse fra 10 til 20 mm i diameter, mens andre bruker over 6 år.

Brystkreft er den vanligste årsaken til tapte leveår hos Norske kvinner under 65 år, og har dessverre vist seg å være relativt vanskelig å forebygge. For å redusere antall dødsfall av brystkreft via tidligere diagnose/behandling har Norge et landsdekkende offentlig mammografi screening program. Selv om studier tyder på en gevinst ved mammografiscreening, er det fortsatt mye uklart når det gjelder hvor ofte og til hvilke aldersgrupper tilbudet bør gis. Sentrale spørsmål i denne sammenhengen er hvor fort brystkreftsvulster vokser, og hvor tidlig i utviklingen mammografiscreeningen klarer å avdekke brystkreften. Dessverre har informasjon om veksthastigheten til brystkreft svulster stort sett vært basert på små og selekterte kliniske studier, da så godt som alle diagnostisert brystkrefttilfeller i land med god registrering behandles. Som et alternativ til kliniske studier kan vekstraten estimeres ved å utnytte variasjoner i brystkrefthyppighet under screening programmer. I dette arbeidet har vi studert disse variasjonene, og bygd nye matematiske modeller for å kunne anslå både den underliggende veksthastigheten til brystkreftsvulstene og sensitiviteten til screeningundersøkelsene.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Knut Tore Stokke.

Publisert 12. des. 2007 08:10 - Sist endret 12. des. 2007 11:19