Disputas: Gunn Marit Aasvang

Cand.scient. Gunn Marit Aasvang ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Effects of transportation noise on sleep: Assessment of night time noise exposure from railway and road traffic and effects on self-reported sleep and sleep assessed by polysomnography

Bedømmelseskomité

Professor Barbara Griefahn, TU Dortmund, Tyskland
Forsker, ph.d. Mats E. Nilsson, Stockholms universitet, Sverige
Professor Terje Sagvolden, IMB, UiO

Leder av disputas:  Professor Johanne Sundby, Institutt for helse og samfunn, UiO

Veileder:  Professor Torbjørn Moum, IMB, UiO

Sammendrag

Trafikkstøy og søvnforstyrrelser
Forstyrrelse av søvn er blant de mest alvorlige helsevirkningene av trafikkstøy. I Norge er det anslått at omlag 5 % av befolkningen opplever søvnforstyrrelser på grunn av støy. Forsker Gunn Marit Aasvang ved Folkehelseinstituttet har undersøkt nærmere hvordan støy fra tog- og vegtrafikk virker inn på søvnkvalitet.

Hovedfunnene er at andel rapporterte søvnproblemer på grunn av trafikkstøy øker med økende trafikkstøynivåer. De som var utsatt for støy fra vegtrafikk oppga oftere søvnproblemer på grunn av støy enn de som hadde tilsvarende støynivå fra togtrafikk. Denne forskjellen var betydelig mindre dersom soverom var vendt bort fra den mest støyutsatte fasaden. Resultater fra de fysiologiske søvnmålingene bekrefter ikke disse forskjellene som ble funnet mellom veg- og togstøy med hensyn til opplevde søvnforstyrrelser. I likhet med tidligere undersøkelser i laboratoriet ble det funnet at togstøy ga mer fysiologisk målte søvnforstyrrelser enn vegtrafikkstøy. Dette kan skyldes at togstøy har høyere maksimale støynivåer, og at dette i større grad enn jevnere støy som vegtrafikkstøy fører til endring i det fysiologiske søvnmønsteret. Resultatene tyder på at togstøy med maksimalt støynivå over 50 dB i soverom kan føre til økt våkenhet og redusert REM søvn. De helsemessige konsekvensene av dette bør undersøkes nærmere. I tillegg til at søvnmangel på kort sikt fører til søvnighet, nedsatt prestasjonsevne og økt risiko for ulykker, har senere års forskning gitt holdepunkter for at kronisk søvnmangel kan bidra til utvikling av type 2 diabetes og hjerte-karsykdom.

Dette arbeidet er basert på innsamlede data på selvrapporterte søvnforstyrrelser fra omlag 4500 personer i Oslo og Akershus. Hos 40 av disse personene er det også gjort fysiologisk registrering av søvnmønster samtidig med målinger av trafikkstøy i soverom. Resultatene kan bidra til mer hensiktsmessige grenseverdier og anbefalinger for å redusere søvnforstyrrelser som følge av trafikkstøy.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.

Publisert 4. juni 2010 11:27 - Sist endret 4. juni 2010 11:34