Bedømmelseskomité
Professor Hansjörg Dilger, Freie Universität Berlin
Førsteamanuensis Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen
Førstemananuensis Anne-Lise Orvin Middelthon, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Knut Inge Klepp, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Tilgjengeligheten til antiviral behandling for mennesker som lever med HIV/AIDS bedrer seg stadig, også i Tanzania. Det er dokumentert effekt av behandlingen i form av lavere dødelighet, men samtidig gjenstår utfordringer i forhold til gjennomføring og tilgang til antiviral behandling både på individuelt, samfunnsmessig og policynivå.
Tilgangen til antiviral behandling i Tanzania er av relativt nyere dato, særlig i rurale deler av landet. Derfor er det viktig med et fokus på utfordringer knyttet til gjennomføringen som en må løse for at antivirale behandlingsopplegg skal være mest mulig effektive. For at programmene skal ha best mulig effekt trengs det en tydelig policy, et styrket helsesystem og lokal forankring og støtte. Oppbakning og støtte i den sosiale og kulturelle konteksten er nødvendig i forhold til oppskalering av tilgangen til antiviral behandling.
I perioden fra juni 2006 til mars 2008 gjennomførte vi en kvalitativ studie blant unge mennesker og personer som fikk antiviral behandling. Formålet var å undersøke lokal forståelse, definisjoner og responser på behandlingsformen og til personer som fikk denne. Studien inkluderte 193 ungdommer og 22 personer som gikk på antiviral behandling. Vi gjennomførte fokus gruppediskusjoner og intervjuer for å undersøke forståelsen av HIV risiko, lokale definisjoner og diskurser på antiviral behandling og hvordan deltakerne vurderte konsekvensene på risikofull seksualadferd ved økt tilgang til antiviral behandling. Funn fra studien viser at opplevelsen av risiko er dynamisk og endrer seg i forhold til tid og sted avhengig av hvilke sosiale aktiviteter ungdom engasjerer seg i.
Geografiske variasjoner i tilgangen til antiviral behandling ser ut til å kunne påvirke lokal forståelse av den risikoen for å bli HIV smittet. Lokale definisjoner og forståelser av antiviral behandling er påvirket av hvordan medisiner og behandling blir forstått lokalt både symbolsk og generelt. Antiviral behandling representerer et paradigmeskifte i lokale terapeutiske definisjoner av medisiner og forståelsen av en HIV-positiv kropp. Tilgang til antiviral behandling kan også føre til negative konsekvenser for folkehelsen. Behandlingen vil forlenge livet til HIV-positive personer, noe som potensielt vil kunne føre til mer seksuell risikoadferd og stigmatisering og anklager om bevisst smittespredning.
Denne studien viser at forståelsen av å videreføre HIV-smitten med vilje varierer med person og kontekst. Selv om HIV-positive mennesker kan bli beskyldt for bevisst å smitte andre, er det nødvendig med grundige studier av den bredere sosiale konteksten hvor dette eventuelt kan finne sted. Antiviral behandling kan forstås som en representasjon av sosial organisering av helse og sykdom, og hvor forståelsen reflekterer hvordan sosioøkonomiske strukturer former risko og sårbarhet. Funnene fra denne studien viser også hvordan den lokale forståelsen av antiviral behandling og implikasjonene på risikooppfatninger er påvirket av prosesser både i og utenfor lokalsamfunnet.Antiviral behandling hjelper lokalsamfunn til å håndtere HIV/AIDS men kan også innskrenke muligheten for risikohåndtering. Tilrettleggingen av antiviral behandling må ikke bare bestå av det rent kliniske aspektet av behandlingen men også de sosiokulturelle strukturer som former tilgangen til og bruken av behandlingen i rurale områder. Det inkluderer lokale diskurser om helbredelse, risikodynamikk og erfaringer fra personer som mottar antiviral behandling.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.