Bedømmelseskomité
Professor emeritus Ruut Veenhoven, Erasmus University Rotterdam
Professor Joar Vittersø, Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø
Professor Knut Inge Klepp, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Førsteamanuensis Steinar Lorentzen, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Torbjørn Moum, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Psykolog Thomas Hansen viser at penger, barn og ekteskap har mindre betydning for velværet i andre halvdel av livet enn hva folk ofte tror.
Folk har en tendens til å anta, eller i alle fall leve ut fra en antakelse om, at rikdom, barn og ekteskap gjør dem lykkeligere. I avhandlingen Subjective well-being in the second half of life: The influence of family and household resources gir Hansen og medarbeidere et nyansert bilde av de psykologiske konsekvensene av disse mulige kildene til livskvalitet. Data er hentet fra første runde av den norske undersøkelsen om livsløp, aldring og generasjon (NorLAG), hvor utvalget består av 5589 personer i alderen 40 til 80 år.
Selv om inntekt, formue og gjeld ikke påvirker den generelle lykken, så har disse faktorene relativt stor betydning for en side av velværet, nemlig tilfredsheten med egen økonomi. Spesielt er det gunstig med penger i banken. Et interessant funn er at eldre som gruppe synes sterkt tilbøyelige til å være tilfreds med egen økonomi, også minstepensjonistene.
Samboere rapporterer omtrent samme livskvalitet og kvalitet i parrelasjonen som gifte i alderen 40-59 år. Forskerne finner imidlertid at aldri-gifte samboer, men ikke tidligere gifte samboere, skårer noe lavere enn de gifte. Forskjellene er langt større i studier fra USA, hvor samboerskap er mindre akseptert og utbredt enn i Norden.
Antakelsen om at barn gjør folk mye lykkeligere, eller at barnløshet setter velværet på spill i eldre år, stemmer ikke. Undersøkelsen viser imidlertid at det å ha barn har en svak gunstig effekt på kvinners selvtillit og tilfredshet med livet. Det er overraskende at barn ikke har større betydning, fordi barn ses på som sentrale for å dekke behovene for tilhørighet, støtte og kjærlighet, for å føle seg viktig og nyttig for andre og for å ha mening i livet. Resultatene tyder på barnløse tilpasser seg og finner andre kilder til støtte og mening, men også at det kan være fordeler med å være barnløs.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.