Bedømmelseskomité
Professor Satoshi Minoshima, Department of Radiology, University of Washington
Professor Ulla Ruotsalainen, Institute of Signal Processing, Tampere University of Technology
Professor Arild Njå, Insitutt for medisisnske basafag, UiO
Leder av disputas: Forsker Reidun Torp, Universitetet i Oslo
Veileder: Forsker Frode Willoch, CMBN, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Ny doktoravhandling av forsker Trine Hjørnevik ved Universitetet i Oslo har avdekket mekanismer for utvikling av kronisk smerte. Økt forståelse kan bidra til forebygging av smerte og forbedret behandling av smertepasienter. Smertesansen er nødvendig for å beskytte kroppen mot potensielle farer. Men ved langvarig smerte kan smerte bli et problem i seg selv, og slike smertetilstander er en stor belastning for både individet og samfunnet.
Opplevelsen av smerte lagres i nervecellene. I sin avhandling ”Studying nociceptive processing in the rat brain by PET imaging and digital atlasing” har Hjørnevik og medarbeidere undersøkt mulig mekanismer for utvikling av langvarige smerter. Studiene er basert på en teori om at langvarig smerte er en primitiv form for læring, såkalt langtids-potensiering (LTP), der opplevelsen av smerte blir lagret i sentralnervesystemet. LTP ble indusert av en kortvarig, men kraftig smertefull elektrisk stimulering av isjasnerven.
Først i Norge. Det unike med studien er bruk av positron emisjonstomografi (PET) til å måle funksjonelle endringer i rottehjernen. Hjørnevik’s avhandling er den første doktorgraden i Norge som helhetlig er basert på smådyr PET. PET kan på en unik måte vise funksjonelle forandringer i nevronal aktivitet, eller måle endringer i reseptor binding ved hjelp av spesifikke sporstoffer. Forskerne har fokusert på det opioide reseptor systemet som spiller en viktig rolle i smerteprosessering og modulering.
Gir vedvarende endringer i hjernen. PET studiene viser at en kortvarig smertefull stimulering kan gi vedvarende funksjonelle endringer i hjernen, spesielt i områder som modulerer smertesignaler. Funnene tyder på at opprettholdelsen av LTP i ryggmargen kan være et resultat av at dette modulasjonsnettverket ikke fungerer optimalt. Endringer ble også observert i limbiske strukturer som er involvert i prosessering av følelser, hukommelse og emosjonelle funksjoner, noe som er forenlig med at opplevelsen av ubehag og smerte lagres i smertebanene.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.