Bedømmelseskomité
Førstemanuensis Lars Rylander, Lund universitetssykehus
Professor Inga Thorsdottir, Unit for Nutrition Research, Reykjavik
Professor Lene Frost Andersen, IMB, UiO
Leder av disputas: Bjørn Steen Skålhegg, Universitetet i Oslo
Veileder: Avdelingsdirektør Helle Margrete Meltzer, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Sammendrag
Klinisk ernæringsfysiolog og forsker Helen Engelstad Kvalem har i sitt doktorgradsarbeid funnet at konsentrasjonene av miljøgiftene dioksiner og PCB i blod kan beregnes ut i fra hva man spiser, kombinert med informasjon om andre livsstilsfaktorer. Dette er nyttig fordi analyse av slike forbindelser er svært kostbart, og krever mer blod enn det som vanligvis er tilgjengelig i befolkningsundersøkelser. Hun har også analysert hvilke matvaner (kostmønstre) som gir høyest konsentrasjon av slike stoffer i blodet.
Kvalem har benyttet data fra ”Fisk- og viltundersøkelsen” og ”Mjøsfisk-studien” der circa 250 personer fra hele landet har avgitt blodprøver og detaljerte opplysninger om hva de har spist det foregående året. Kvalem har laget en omfattende database over konsentrasjoner av dioksiner og PCB i norske matvarer. Matvarene som inneholder mest dioksiner og PCB er måkeegg, torskelever og rognleverpostei. Disse matvarene bidrar mye til det totale inntaket av miljøgifter hos dem som spiser mye av dette. Det viste seg imidlertidig å være fet fisk som bidro mest hos de fleste, siden dette er matvarer mange spiser. Personer med et kostmønster preget av blant annet fiskelever og måkeegg hadde mye høyere konsentrasjoner i blodet enn de som spiste mye fet fisk. De aller fleste som fikk i seg mer dioksiner og PCB enn det som er regnet som trygt, spiste måkeegg og/eller fiskelever.
Et viktig funn i doktorgradsarbeidet var at sammenhengen mellom inntak av stoffene i kosten og konsentrasjonen i blod er sterkere for menn enn for kvinner. Økende alder og kroppsmasse henger sammen med høyere konsentrasjon av de aktuelle stoffene i blod hos kvinner. For menn var det særlig alder og kostinntak som påvirket blodkonsentrasjonene. Dette kan henge sammen med forskjell i nedbrytning av disse stoffene hos kvinner og menn.
Doktorgradsarbeidet viser at modeller for å beregne blodnivå av dioksiner og PCB er godt egnet i befolkningsundersøkelser der blodanalyse ikke er mulig.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.