Bedømmelseskomité
Professor Jens Schouenborg, Lund Universitet, Sverige
Professor Lars Jørgen Rygh, Haukeland universitetssykehus
Professor Anne Marit Mengshoel, Seksjon for helsefag, UiO
Leder av disputas: Professor Per Hjalmar Nakstad, UiO
Veileder: Johannes Gjerstad, Statens arbeidsmiljøinstitutt
Sammendrag
I sitt arbeid har Cand. scient. Linda M. Pedersen valgt å studere mekanismene som ligger til grunn for sensitivisering i smertebanene opp til hjernen. Disse mekanismene er trolig av stor betydning for utvikling av overfølsomhet og langvarig smerte. For å utforske mekanismene som ligger til grunn for denne overfølsomheten, er elektrofysiologiske målinger av aktiviteten fra nerveceller i ryggmargen kombinert med farmakologiske og molekylærbiologiske metoder. I samsvar med tidligere undersøkelser vises det i arbeidet at en kortvarig smertefull stimulering av isjiasnerven gir en vedvarende økning i nervecelleaktiviteten i smertebanene, såkalt lang-tids potensiering (LTP). Dette er den formen for sensitivisering som er studert i Pedersens arbeid.
I avhandlingen er det spesielt blitt fokusert på funksjonen til NMDA-2B reseptoren og det intracellulære signalmolekylet CaMKII ved initiering av LTP i ryggmargen. Videre er det undersøkt hvilke gener som blir uttrykt i ryggmargsvevet etter den kortvarige smertefulle stimuleringen.
Dataene viste at både NMDA-2B reseptoren og CaMKII kan ha betydning for utviklingen av sensitivisering i ryggmargen. I tillegg, etter kortvarig smertefull stimulering, ble det observert en økning i uttrykket for transkripsjonsfaktoren Zif268 og genene for de pro-inflammatoriske substansene IL-1β, GDNF og iNOS som hovedsakelig finnes i glia celler. Dette kan tyde på at sensitivisering i ryggmargen er assosiert med et økt uttrykk av disse genene.
Pedersens arbeid støtter derfor hypotesen om at aktivering av NMDA-2B reseptoren og CaMKII enzymet, samt oppregulering av inflammatoriske gener i ryggmargen kan bidra til utviklingen av sentral sensitivisering og dermed endret aktivitet i smertebanene opp til hjernen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.