Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Antonio Frigeri, Dipartimento di Fisiologia Generale ed Ambientale, Bari, Italia
2. opponent : Assistant Professor Eli Gunnarson, Karolinska Institutet, Sverige
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Per Brodal, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Førsteamanuensis Jarle Breivik, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder: Forsker Mahmood Amiry-Moghaddam, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo og professor Tone Tønjum, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Dynamiske endringer i aquaporin-4 ved hjerneødem
I sin avhandling Pathophysiological roles of aquaporin-4 in CNS disease har Didrik Søli Frydenlund og medarbeidere funnet ut at mengden og fordelingen av aquaporin-4 (AQP4) endrer seg betydelig i musemodeller for sykdom med hjerneødem. Det ble i tillegg utviklet en ny musemodell for hjernehinnebetennelse, som kan gjøre det lettere å få ny kunnskap om sykdomsmekanismene som er nødvendig for å utvikle bedre behandling for denne sykdommen.
Hjerneødem er en fryktet klinisk tilstand, der vannmengden øker dramatisk i hjernen. I verste fall kan pasienten få økt intrakranielt trykk og dø av dette. Hjerneødem er en vanlig komplikasjon ved slag, lavt natrium i blodet (hyponatremi), samt ved hjernehinnebetennelse.
Vannkanalen AQP4 finnes i store mengder i astrocytter, en type hjerneceller,
i de områdene av cellen som er i kontakt med blodkar (perivaskulære endeføtter, inngangsporten for vann til hjernen) og cerebrospinalvæske (subpiale endeføtter, der ødemvannet går ut av hjernen).
AQP4 i de perivaskulære membranene har vist seg å være et lovende behandlingsmål ved hjerneødem, men har en to-sidig rolle som varierer med typen hjerneødem og kan både øke ødem ved slag og hyponatremi, men redusere ødemutvikling ved hjernesvulst.
I mus utsatt for eksperimentelt hjerneslag viste en elektronmikroskopisk analyse at AQP4 forsvinner totalt fra de perivaskulære endeføttene rundt blodkar i området med infarkt etter 24 timer. Dette kan bety at AQP4 kan være behandlingsmål for behandlingen av hjerneødem i løpet av det første døgnet etter et hjerneslag.
Vi har også observert en rask oppregulering AQP4 nivået i de subpial endeføttene ved hyponatremi. Dette kan virke beskyttende ved å føre vann gjennom AQP4 og ut i cerebrospinalvæsken.
Mus infisert med meningokokk-bakterier utviklet klinisk hjernehinnebetennelse og hjerneødem. Imidlertid var hjerneødemet mest uttalt i mus som manglet AQP4. Fravær av AQP4 beskyttet derfor ikke mot hjerneødem forårsaket av meningokokker.
Oppsummert gir avhandlingen ny innsikt og er et viktig skritt mot ny forståelse av rollen til AQP4 ved hjerneødem. Denne kunnskapen vil på sikt komme pasienter med hjerneødem til gode.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova.