Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Senior Investigator Jeffrey S. Diamond, Porter Neuroscience Research Center, USA
- 2. opponent: Professor Dimitri M. Kullmann, Institute of Neurology, University College London, England
- 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Anne Carine Østvold, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Sven Ivar Walaas, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Niels Christian Danbolt, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Cand. scient Silvia Holmseth har kartlagt hvordan arbeidsfordelingen er mellom de ulike glutamat-transportørene ("pumpene"). Disse "pumpene" representerer det maskineri hjernen har for å holde nevrotransmitteren glutamat under kontroll.
Nesten alle nerveceller aktiveres når de utsettes for glutamat, og glutamat er helt nødvendig for at de skal gjøre jobben sin. Men for mye glutamat eller glutamat som blir liggende igjen rundt cellene for lenge, kan ta livet av dem. Det er nettopp for å unngå dette, at hjernen har et system bestående av fem ulike typer av glutamattransportører (som kalles EAAT1 - 5).
Glutamatopptaket blir lett forstyrret og slike forstyrrelser er noe man ser i forbindelse med nesten alle nevrologiske sykdommer, inkludert epilepsi og Alzheimer's sykdom. Dette bidrar til å gjøre nerveskaden større enn nødvendig. Mer kunnskap om disse transportørene er derfor viktig.
Holmseth og medarbeidere har bestemt antallet av de ulike glutamattransportørere på ulike steder rundt nervekontaktene (synapsene) i den delen av hjernen som heter hippocampus og som blant annet har med hukommelse og læring å gjøre. EAAT2 er den kvantitativt viktigste av transportørene. Denne finnes hovedsakelig på støttecellene (astrocyttene), men noen EAAT2 molekyler finnes også på nerveendene. Disse EAAT2 molekylene er overraskende aktive og innebærer et potensiale for å omgå den såkalte glutamin-glutamat-syklusen. En annen overraskelse er at det er mye mindre EAAT3 enn mange har trodd, og denne ikke ser ut til å fjerne synaptisk glutamat.
Holmseth har også vist at en viktig årsak til forvirringen på forskningsfeltet har vært for dårlig kontroll på spesifisiteten til de reagensene man har brukt til påvise transportørene. Den såkalte ”pre-absorpsjonstesten” viser seg å være særlig misvisende.
Kontaktperson
For mer informasjon kontakt Kari-Anne Bjørnerud