Disputas: Marianne Molin

M.Sc. Marianne Molin ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d (Philosophiae doctor):“Seafood arsenic in a human safety perspective.Results from a randomized controlled diet study”

Se .

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Marie Vahter, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige.
2. opponent: Research group leader Helga Gunnlaugsdottir, Matis ltd., Reykjavik, Island.
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Bjørn Steen Skålhegg, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Leder av disputas

Professor Christian Drevon, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

Veileder

Førsteamanuensis Stine Marie Ulven, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Sammendrag

Arsenikk og sjømat
Arsenikk, en smak- og luktfri forbindelse med grunnstoffet arsen, er gjennom historien og kriminalromaner velkjent for sin forgiftningseffekt. At sjømat også inneholder mye arsen er ukjent for de fleste. Men er det farlig? Det gir doktorgradsavhandlingen Seafood arsenic in a human safety perspective til Marianne Molin noen svar på.
Uorganisk arsen (iAs), som arsenikk, finnes vanligvis i beskjedne mengder i sjømat, mens organiske arsenforbindelser utgjør den største andelen. IAs omdannes i kroppen og skilles ut i urinen som forbindelsene methylarsonate (MA) og dimethylarsinate (DMA). Årsaken til at iAs er giftig for oss henger muligens sammen med hvordan dette skjer i kroppen. Det dannes svært reaktive mellomprodukter og også utskillelsesproduktene DMA og MA er potensielt skadelige. Man vet mindre om hvordan organiske arsenforbindelser omdannes i kroppen før utskillelse, og eventuelt om de kan omdannes til uorganiske og dermed giftige arsenforbindelser. Molin og medarbeiderne fant at et sjømatinntak (torsk, laks eller blåskjell) ikke førte til økt utskillelse av iAs, verken etter ett enkelt måltid eller etter 15 sammenhengende dager med sjømat. Dette tyder på at organiske arsenforbindelser ikke blir omdannet til giftige uorganiske arsenforbindelser i kroppen. Lagring i fryser eller varmebehandling av de samme sjømatartene førte heller ikke til en økning av iAs sammenliknet med den rå sjømaten. Høy utskillelse av DMA ble funnet, spesielt etter inntak av blåskjell og laks. 15 dagers inntak av blåskjell, som inneholdt mest iAs, førte også til en høy utskillelse av MA.
Sjømat inneholder mye som er bra for oss; bl.a. jod, selen, omega-3, kvalitetsprotein og vitamin D og vitamin B12. Til tross for at enkelte typer sjømat også inneholder potensielt helseskadelige stoffer som f.eks. arsen, er dette et spørsmål om doser. Fortsett å nyte blåskjell og annen sjømat, ikke nødvendigvis daglig, men gjerne 2-3 porsjoner med variert sjømat hver uke.
 

Kontaktperson

For mer informasjon kontakt Michael T.N. Møller.

Publisert 14. juni 2012 11:29 - Sist endret 14. juni 2012 11:30