Bedømmelseskomité
-
1. opponent: Professor Michael A. Zasloff, Georgetown University, Washington D.C., USA
- 2. opponent: Professor Birgitta Agerberth, Karolinska Institutet, Sverige
-
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Marianne Fyhn, Institutt for molekylær biovitenskap, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Terje Lømo, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder
- Førsteamanuensis Trude Marie Haug, Institutt for molekylær biovitenskap, Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
- Professor Jon Nissen-Meyer, Institutt for molekylær biovitenskap, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
Sammendrag
Lege og forsker Sverre Larsstuvold Sand har oppdaget at proteinet PlnA, produsert av melkesyrebakterier, kan drepe kreftceller – uten å skade normale celler. Kreftbehandling i dag involverer ofte cellegift eller strålebehandling. Disse behandlingsformene kan gi hårtap, kvalme og av og til også alvorlig sykdom. Det er fordi både cellegift og strålebehandling skader alle typer celler, og ikke bare kreftcellene. Dessverre viste forskningen til Sand at det bare var for noen celletyper at følsomheten for PlnA var svært forskjellig mellom kreft- og normalceller, men proteinet er allikevel svært interessant. Forskere har lenge studert samme type proteiner, men uten å finne ut nøyaktig hvordan de virker eller hva som gjør at de kan skille mellom ulike celletyper. I sin avhandling “Membrane-permeabilizing properties of the peptide PlnA produced by Lactobacillus plantarum and the toxin Nhe produced by Bacillus cereus”, bruker Sand og hans kollegaer ukonvensjonelle teknikker for å komme nærmere virkemekanismen til disse proteinene. En allment akseptert teori blant forskere i feltet er at det er ulike fettstoffer i celleoverflaten som avgjør om et protein som PlnA dreper cellen eller ikke. Sand konkluderer blant annet med at dette sannsynligvis ikke er tilfellet, og presenterer bevis for at det er helt andre molekyler på celleoverflaten, nemlig karbohydrater, som er avgjørende for om en celle er sensitiv eller ikke. Sand og medarbeidere viser også for første gang hvordan bakteriegiften Nhe kan drepe celler ved å danne store hull i celleoverflaten. Forståelse av hvordan disse proteinene virker er et første skritt på veien til drømmen om å skreddersy nye proteiner til bare å være virksomme mot kreftceller eller farlige bakterier. I en verden hvor anitbiotikaresistens er et stigende problem, og flere i befolkningen får kreft, øker behovet for nye behandlingsalternativer raskt. Dette gjør forskning på disse proteinene svært interessant, og viktig.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Michael T. N. Møller.