Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Arend Jan Waarlo, Freudenthal Institute for Science and Mathematics Education (FIsme), Utrecht University, Utrecht, Nederland
2. opponent: Førsteamanuensis Kjell Sverre Pettersen, Institutt for helse, ernæring og ledelse, fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo and Akershus, Oslo, Norge
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Margareta Wandel, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Oslo, Norge
Leder av disputas
Professor Mahmood Reza Amiri Moghadam, Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Oslo
Veileder
Førsteamanuensis Jarle Breivik, Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Oslo
Sammendrag
Hva slags forståelse av begrepet ”gen” får vi når vi leser ulike aviser? I avhandlingen Framing the Gene har stipendiat Rebecca Bruu Carver og hennes medarbeidere funnet at gen-begrepet kan vinkles på fem ulike måter, og at det er tydelig forskjell på tabloidaviser or mer seriøse aviser.
- Kunnskap om gener er viktig fordi de står sentralt i en rekker temaer, fra mat, helse og sykdom til prøverørsbarn og kriminalpolitikk. Men det er ufattelig vanskelig å definere hva et gen er, sier Carver.
Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av 300 norske og britiske avisartikler fant Carver at gener kan være:
- fysiske ting inne i cellene (”materialistisk”): f.eks.” Genene settes med sprøyte”
- direkte årsaker til egenskaper (”deterministisk”): ”Genet som gjør deg tjukk”
- risikofaktorer for sykdommer (”relativistisk”): ”Genet øker sjansen for å få…”
- dynamisk faktorer (”evolusjonistisk”): ”Både gener og miljø er viktig..”
- humoristiske symboler, i overført betydning (”symbolsk”): ”Saab med Ford-gener”
Deretter undersøkte hun forekomsten av de fem genrammene i 12 internasjonale aviser med ulike lesere (600 artikler) og fant at:Tabloidavisene (som har lesere med lavere utdanningsnivå) bruker gen-begrepet først og fremst som et humoristisk symbol, som egentlig ikke har med biologi å gjøre. De mer seriøse avisene (som har lesere med høyere utdanningsnivå) foretrekker de mer vitenskapelige rammene (evolusjonistisk og materialistisk) og gir dermed mer innsikt i årsaker til sykdom og helse. Konklusjonen er derfor at folk av ulike sosiale lag får ulikt inntrykk av hva gener er.
- Dette kan være uheldig for mennesker som bare leser tabloidaviser, fordi de sjelden får den innsikten de trenger for å forstå temaer knyttet til genetikk, sier Carver.
Carver og hennes medarbeidere har brukt resultatene for å lage et opplegg for genetikkundervisningen i den videregående skolen. Studien tyder på at en bevisstgjøring rundt de fem ulike genrammene kan hjelpe elever til å bli mer kritiske avislesere, som også utvider deres perspektiver om gener.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Christine Barland