Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Deni S. Galileo, University of Delaware, Newark, USA
- opponent: Professor Juha E. Jääskeläinen, Kuopio University Hospital, Finland
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Philippe Collas, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Egil Johnson, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Joel Glover, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Glioblastoma multiforme (GBM) er den vanligste og dødeligste form for primær hjernesvulst. Til tross for kirurgi, strålebehandling og cellegift, er median overlevelse for denne pasientgruppen under 12 måneder. Tilbakekomst av GBM forårsakes trolig av en populasjon umodne kreftstamceller, såkalte “glioblastomstamceller” (GSC). Det er derfor viktig å få mer innsikt i de molekylære egenskapene til de ulike cellene som GBM består av og særlig å utvikle metoder som kan bidra til en terapeutisk behandling selektivt rettet mot GSC. Vi har brukt ulike angrepsvinkler for å undersøke denne problemstillingen. Vi dyrket GBM celler som små minisvulster i laboratoriet, og viste at disse utvikler en bestemt indre organisering som gjenspeiler kreftsvulstens opprinnelige heterogenitet og skaper et miljø som er gunstig for GSC. For å undersøke hvordan miljøet rundt påvirker utviklingen av GSC, transplanterte vi GSC inn i nervesystemet til kyllingfostere og viste at dette reduserer vekst, øker celledød og hindrer tumordannelse. Ut ifra dette har vi foreslått at det finnes molekyler i fostervev som kan normalisere GBM celler til en ikke-aggressiv tilstand. Den cellulære heterogeniteten til GBM er en av de største utfordringene når det gjelder målrettet behandling, og bedre kunnskap om denne trengs derfor. Til dette brukte vi for første gang på GBM en teknikk - phosphoflowcytometri - som gir informasjon om variasjoner i intracellulære signalveier. Parallelt med dette identifiserte vi et signalmolekyl, PBK/TOPK, som er oppregulert i GSC, og viste at hemming av dette svekker vekst og overlevelse av GSC. Vi utviklet også en metode som gjør det mulig å følge dynamikken til GSC i dyr, der GSC merkes med mikrometerstore partikler av jernoksid slik at de kan synliggjøres ved bruk av MR. Våre studier bidrar til identifisering av spesifikke molekyler som kan være gjenstand for målrettet terapeutisk behandling av GBM, og til metoder som muliggjør langsiktig oppfølging av GBM i dyremodeller.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova