Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Kirsti Ytrehus, Institutt for medisinsk biologi, Universitetet i Tromsø
- opponent: Forsker Reidun Øvstebø, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus HF
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Michael Bretthauer, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Asim K. Duttaroy, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Svein Olav Kolset, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Lege og forsker Ingrid B. Moss Kolseth har studert hvordan betennelser i blod og hvite blodceller kan endres ved hjelp av et stoff som kommer fra A vitamin, og samtidig sett på hvordan kikkhullskirurgi ved tykktarmskreft og transplantasjon av bukspyttkjertel til pasienter med diabetes påvirker betennelsessituasjoner.
Betennelse, også kjent som inflammasjon, er ment å være beskyttende, reparerende og helende ved både infeksjoner, skader og operasjoner. Dersom betennelsen er for kraftig, blir kronisk eller for svak kan den forårsake skade og sykdom. Kronisk eller overdreven betennelse er drivkraft i sykdommer som blodforgiftning, diabetes og åreforkalkning.
I sin avhandling Acute and chronic inflammatory responses in monocytes and whole blood har Ingrid B. Moss Kolseth og hennes medarbeidere fokusert på ulike situasjoner der betennelse kan forårsake skade. Hun viser at et stoff som kommer fra A vitamin kan dempe den voldsomme betennelsesreaksjonen forårsaket av store mengder bakteriestoff i en immuncelle. I blodforgiftning er det vertsresponsen – altså betennelsen – som driver store deler av sykdomsutviklingen. I blod fra pasienter som gjennomgikk kikkhullskirurgi viste de den samme effekten. I en type hvit blodcelle har de også vist at det sukkerholdige proteinet serglycin som kan binde seg til stoff som øker betennelsen, finnes inne i cellene og blir skilt ut ved kontakt med bakteristoff.
Pasientene som gjennomgikk kikkhullskirurgi viste seg også å ha endret immunforsvar etter operasjon, noe som varte i minst 3 dager. Dette kan være med på å forklare hvorfor pasienter er utsatt for infeksjoner etter kirurgi.
Høyt blodsukker viser seg å påvirke deler av immunforsvaret. Effekten av lengre tids normalt blodsukker som følge av samtidig nyre- og bukspyttkjerteltransplantasjon hos pasienter med diabetes og nyresvikt ble studert. Pasientene ble sammenlignet med pasienter som ble nyretransplantert, og som dermed fortsatt var avhengige av insulin. De hadde høyere langtidsblodsukker enn den første gruppen og høyere nivå av betennelsesmarkører i blodet. Endringer i betennelsessystemet kan bidra til senkomplikasjoner hos personer med diabetes.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova