Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Andreas Wienke, Institut für Medizinische Epidemiologie, Biometrie und Informatik, Martin Luther University of Halle-Wittenberg, Halle (Saale), Tyskland
- opponent: Professor John L. Hopper, Centre for Molecular, Environmental, Genetic and Analytical Epidemiology, University of Melbourne, Melbourne, Australia
- medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Hans Olav Melberg, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Ivar Sønbø Kristiansen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Odd Olai Aalen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Sivilingeniør (M.Sc.) Morten Valberg har i sin avhandling “The impact of individual heterogeneity (frailty) in cancer” studert hvordan uobserverte forskjeller mellom personer kan ha avgjørende betydning for hvordan f.eks. observerte sykdomsforekomster i en befolkning bør tolkes.
For de to beinkrefttypene osteosarkom og Ewings sarkom er forekomsten hyppigst i puberteten. I stedet for å anta at alle ungdommer i puberteten har forhøyet risiko for disse krefttypene, har Valberg og medforfattere vist at dette kan skyldes at det kun er en liten gruppe i befolkningen som har en svært høy risiko, som øker gjennom livet, for å utvikle hver av sykdommene, mens de aller fleste er uten risiko. Dette fører til at de med høy risiko utvikler sykdommene tidlig, og etter hvert vil det bli færre høyrisiko-individer igjen, noe som gjennspeiles i den forekomsten man ser i befolkningen.
Testikkelkreft er også en krefttype som en antar at det kun er en viss andel av befolkningen som kan få. Tidligere er det vist at denne krefttypen har en høy grad av arvelighet. Valberg og medforfattere har utviklet en ny, mer sofistikert, måte for å estimere risikoen for testikkelkreft der det tas hensyn til når familiemedlemmer har fått kreft eller hvor lenge de har levd uten å få kreft. Risikoen kan dermed beregnes for personer med en hvilken som helst familiær sykdomshistorie. Analysene er utført på samtlige norske familier som er registrert siden personnumrene ble etablert i 1960. Resultatene viser bl.a. at man har ca. 6 og ca. 22 ganger forhøyet risiko dersom man har henholdsvis en bror eller to brødre som har hatt testikkelkreft. Risikoen er lavere om man i tillegg har friske familiemedlemmer.
Valberg og medforfattere har også sett på hvordan uobserverte forskjeller i sårbarhet kan bidra til å forklare hvorfor en ser at gjenntakelses- og dødsforekomsten etter moderat behandling av brystkreft har to topper etter behandling; en etter relativt kort tid (ca. 2-5 år), og en etter lang tid (ca. 10-15 år).
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova