Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Susan E. Hankinson, School of Public Health and Health Sciences, University of Massachusetts Amherst, USA
- opponent: Professor Pål Richard Romundstad, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Trondheim, Norge
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Anne Cathrine Staff, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Magne Thoresen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Giske Ursin, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
I stipendiat Merete Ellingjord-Dale sin doktorgradsavhandling har hun undersøkt hvilke faktorer som påvirker mammografisk tetthet (MT), spesifikt i hvilken grad medfødte genetiske varianter sammen med livsstilsfaktorer påvirker MT. Dette er viktig for å forstå hvordan brystkreft utvikles og hvordan risikoen for kreft kan reduseres. MT er en risikofaktor for brystkreft, som kan måles på vanlige screening mammogrammer. Kvinner med høy tetthet har 4-5 ganger så stor risiko for å få brystkreft som de som har lav eller ingen MT. Det er kjent at MT er modifiserbart og kan endres. Faktorer som kan endre mammografisk tetthet kan være genetiske eller livstilsfaktorer slik som body mass index (BMI), paritet, postmenopausal hormonterapi eller muligens kosthold. I denne studien deltok kvinner som hadde et screenet mammografi fra det norske Mammografiprogrammet og som var 50-69 år gamle.
Funnene i Ellingjord-Dale sin avhandling tyder på at genetiske faktorer samspiller med livstilsfaktorer. Hos kvinner som hadde noen av de undersøkte genetiske variantene og brukte postmenopausal hormonterapi, ble det funnet en økt MT. I et annet prosjekt fant hun at effekten av noen genetiske varianter på MT var avhengig av om kvinnene hadde født barn eller var barnløse. I tillegg tydet resultatene i denne studien på at kvinner med samme genetiske variant, men med ulik BMI, hadde ulik MT.
Ellingjord-Dale undersøkte også om inntak av vitamin D i kosthold hadde en beskyttende effekt på MT, og om MT varierte etter hvilken måned mammografiet ble tatt. Det ble ikke funnet noen beskyttende effekt av vitamin D på MT, men i de yngste kvinnene (50-54 år), tydet resultatene på en svak beskyttende effekt av vitamin D på MT. Det ble heller ikke funnet noen sesongvariasjon i MT.
Disse funnene indikerer at gener og livsstil samspiller og det er viktig at dette samspillet mellom genetiske og livsstilsfaktorer undersøkes nøye i fremtidige studier av MT og av brystkreft.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova