Disputas: Finn Gjertsen - Epidemiologi

Cand.sociol. Finn Gjertsen ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Assessing the comparability of injury mortality statistics with reference to suicide, classification systems, and firearms legislation.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  1. opponent: Professor Lucie Laflamme, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
  2. opponent: Seniorforsker Bjarne Laursen, Statens Institut for Folkesundhed, København, Danmark
  3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Petter Laake, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Anette Hjartåker, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Margarete E. Vollrath, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Sammendrag

I sin doktoravhandling har Finn Gjertsen analysert sammenlignbarhet i offisiell statistikk over skadedødsfall med spesiell fokus på selvmordsstatistikk, klassifikasjonssystemer og skytevåpendødsfall.

Årsakspesifikk mortalitetsstatistikk er en viktig kilde til empirisk forskning om ulykker, selvmord og drap. Tolkning av observerte forskjeller i dødelighet av ulykker, selvmord og drap, mellom land eller over tid, kan imidlertid bli misvisende eller endog feil dersom statistikken ikke er sammenlignbar. Denne avhandling analyserer hvordan endring av klassifikasjonssystem og koding kan påvirke trender i dødsårsaker per se, samt betydningen av slike forhold ved undersøkelse av effekt av lovendringer med forebyggende.

Selvmordsratene ble doblet i løpet av en 20-årsperiode fra slutten av 1960-årene til slutten av 1980-årene, deretter falt ratene med omtrent 25 % i løpet av få år - etterfulgt av utflating. Denne avhandlingen undersøker selvmordsstatistikkens sammenlignbarhet for årene fra 1988 til 2002. Metoden bestod i å sammenligne utviklingen i selvmord med utviklingen i andre dødsårsaker; kategorier som kan tenkes «skjuler» tilfeller av selvmord, f.eks. forgiftnings- og drukningsulykker. Resultatene støttet ikke en antakelse om at nedgangen i selvmord fra 1988 til 1994 skyldes økt feilklassifisering. Derimot tyder resultatene på at kvaliteten på dødsårsaksstatistikken har blitt svekket fra siste halvpart av 1990-årene.

Videre viste studien at skifte av klassifikasjonssystem (fra ICD-9 til ICD-10) har til dels store konsekvenser for visse grupper av dødsårsaker, basert på data fra Italia og Norge. I Italia ble f.eks. antall fallulykker redusert med hele 76% når det samme utvalget av dødsmeldinger ble klassifisert etter ICD-10 koderegler, sammenlignet med  kodingen etter ICD-9. Statistikk over selvmord, ulykker og drap ble ikke påvirket av overgangen til nytt klassifikasjonssystem.

Gjertsen har også sett på trender i skytevåpenrelaterte dødsfall over en 40-årsperiode og undersøkt om lovregulering av ervervelse og bruk av skytevåpen har påvirket forekomst av skytevåpenrelaterte dødsfall. Analysene indikerer at lovendringen i 1990 (polititillatelse før erverv av hagle) kan ha bidratt til nedgangen i skytevåpenrelaterte selvmord blant menn 15-34 år.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova

Publisert 15. mai 2015 07:34 - Sist endret 18. mai 2015 07:30