Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Andrzej Wojcik, Stockholms universitet, Stockholm, Sverige
- opponent: Researcher Gudrun Koppen, Flemish Institute for Technological Research, Mol, Belgia
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Jan Øivind Moskaug, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Lene Frost Andersen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Ann Karin Olsen, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Sammendrag
Oksidativ stress og radioaktiv stråling
I sin doktorgrad har Anne Graupner undersøkt effekter av en stress-situasjon i mus forårsaket av to stressfaktorer samtidig; lite selen og radioaktiv stråling. Overraskende nok viste de mest stressede dyrene de minste skadene av genmaterialet (DNA) i blod.
De fleste assosierer radioaktiv stråling med atomulykker som i Tsjernobyl og Fukushima. De færreste vet at vi daglig blir utsatt for slik stråling via atmosfæren (mer jo høyere oppe, f. eks. i høyfjellet eller på flytur), men også fra naturlige kilder i bakken (f. eks. radon). Det er gjort mye forskning på stråling, men strålingsscenarioet er ofte gjennomført med høye doser og kortvarig (akutt) strålingstid – mest anvendt i medisin (f. eks. i kreftterapi eller CT scan). Konsekvensene av lave konsentrasjoner av stråling gitt over lang tid (kronisk) er fortsatt lite kjent.
Norsk jordsmonn har et naturlig lavt selennivå. For å simulere den norske situasjonen fikk musene til Graupner en diett med lite selen. Selen er et essensielt sporstoff og tas opp via maten vi spiser. Selen har mange forskjellige funksjoner i kroppen og bidrar bl.a. til å redusere oksidativt stress. Et lavt selennivå vil derfor føre til mer oksidativt stress og indusere forskjellige sykdommer som infertilitet og kreft.
Resultatene viser at selv lave konsentrasjoner av radioaktiv stråling gitt kronisk (i 45 dager) forårsaker skader i DNA. Et lav selennivå alene viste derimot ingen store effekter på DNA i blod. Hvis man imidlertid utsetter musene for begge stressorene samtidig, viste de mindre skader enn hver av stressorene alene. En mulig forklaring kan være en oppregulering av kroppens forsvarssystem etter å ha bli utsatt for flere langvarige stressorer. De innsamlede dataene gir også mer informasjon om de fortsatt lite kjente effekter av lave doser av kronisk radioaktiv stråling.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova