Disputas: Anneli Viktoria Mellblom - Klinisk Kommunikasjon

MA Anneli Viktoria Mellblom ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Follow-up consultations after childhood cancer: Communication about emotional concerns and late effects with adolescent survivors.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  1. opponent: Professor Bridget Young, Institute of Psychology, Health and Society, University of Liverpool, UK
  2. opponent: Consultant Arja Harila-Saari, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
  3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Thor Willy Ruud Hansen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor emeritus Finn Wisløff, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Førstelektor Hanne Cathrine Lie, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Kommunikasjon med unge kreftoverlevere under lupen

Master i psykologi og forsker Anneli Mellblom har undersøkt hvordan unge kreftoverlevere snakker om bekymringer og helseplager, såkalte seneffekter, med barneleger i rutinemessige oppfølgningskonsultasjoner etter endt kreftbehandlingen.

I avhandlingen Follow-up consultations after childhood cancer: Communication about emotional concerns and late effects with adolescent survivors viser Anneli Mellblom og hennes medarbeidere at halvparten av de 66 overleverne som deltok i studien uttrykte bekymringer. Bekymringene handlet om en lang rekke temaer, men halvparten var relatert til seneffekter etter kreftbehandlingen og deres effekt på dagliglivet. Seneffekter, eller mulige seneffekter, ble snakket om i over 80% av konsultasjonene.

150 barn og ungdommer får kreft i Norge hvert år. Takket være en enorm medisinsk utvikling overlever i dag i snitt 80 % av disse barna i 5 år eller mer. Etterhvert som fler overlever og lengre tid går siden behandlingen var avsluttet, blir konsekvensene av den krevende behandlingen mer kjent. Både fysiske og psykiske seneffekter (som hjerte-kar-sykdommer, utmattelse og angst) forekommer etter behandlingen. Mange av disse seneffektene rammer overleverne flere år etter endt behandling og derfor er det viktig å informere om denne risikoen slik at kreftoverleverne kan ta hånd om helsen sin på best mulig måte. Man kan anta at ungdommer som har hatt kreft har en del bekymringer rundt egen helse, men det er lite dokumentert hvordan eller i hvilken grad de prater med legen sin om dette i disse oppfølgingskonsultasjonene.

Denne studien har gitt et unikt innblikk i hvilke bekymringer og hva slags seneffekter som blir snakket om i oppfølgingskonsultasjoner etter barnekreft.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova
 

Publisert 1. juni 2015 09:59