Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: professor Arne Schousboe, Institut for Lægemiddeldesign og Farmakologi, Københavns universitet, København, Danmark.
- 2. opponent: professor Bryndis Birnir, Institutionen för neurovetenskap, Uppsala universitet, Uppsala, Sverige.
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: professor Trygve Holmøy, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Disputasleder
Professor Per Ole Iversen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.
Hovedveileder
Professor Vidar Gundersen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.
Sammendrag
Hjernens støtteceller kan regulere signaler fra nerveceller.
Lege og forsker Lasse Ormel har funnet at enkelte av hjernens støtteceller inneholder proteiner som gjør det mulig for støttecellene å frigjøre signalstoffer. Frigjøring av signalstoffene kan igjen øke nervecellenes evne til å frigjøre egne signalstoffer.
Så langt har man oppfattet støttecellen som nervecellenes ”hushjelp”, som regulerer hjernens saltbalanse og fjerner toksiske stoffer som befinner seg rundt nervecellene. Oppdagelsen av at støttecellen også frigjør signalstoffer er derfor ny. Denne egenskapen kan forklare hvordan hjernen klarer å differensiere mellom ”uviktige” signaler (for eksempel bakgrunnsstøy fra trafikken) og ”viktige” signaler (for eksempel en bil som tuter). Det kan også være med på å forklare hukommelse, hvis man tenker seg et minne som et forsterket nervesignal med forlenget varighet.
Ved hjelp av et electronmikroskop som forstørrer hjernevev 43 000 ganger, har Ormel avdekket to ulike transportører (VGLUT1 og VGLUT3) i støtteceller. Disse transportørene kan transportere signalstoffet glutamat inn i støttecellens vesikler. Vesiklene befinner seg i det området av støttecellen som slynger seg tett rundt kontaktpunktet mellom to nerveceller, også kalt synapsen. Denne delen av støttecellen kalles en perisynaptisk prosess. Det er i synapsen signaloverføring mellom to nerveceller finner sted. Frigjøring av det stimulerende signalstoffet glutamat fra støttecellens kan øke frigjøringen av signalstoffer fra nervecellen. Dette øker sjansen for at et signal oppstår i nervecellen som mottar signalet. Hver støttecelle har kontakt med over 20 000 synapser via perisynaptiske prosesser. Ikke alle perisynaptiske prosesser inneholder VGLUT1 eller VGLUT3. Man kan derfor tenke seg at en støttecelle selektivt velger blant de 20 000 synapsene hvilke som skal forsterkes og utgjør ”viktige” signaler.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Silje H. Stenersen