Prøveforelesninger
Se prøveforelesning over selvvalgt emne
Se prøveforelesning over oppgitt emne
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Tibor Harkany, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
- opponent: Professor Angela Cenci Nilsson, Lunds universitet, Lund, Sverige
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Erik Taubøll, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Terje Lømo, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Forsker og medisinstudent Mats Julius Stensrud avdekker i sin doktorgradsavhandling nye frigjøringssteder for hjernens mest brukte signalstoffer.
Nerveceller danner grunnlaget for hjernens fascinerende funksjoner. Alt fra viljestyrte bevegelser til abstrakt tenkning oppstår når nervecellene kommuniserer. Informasjon sendes fra en nervecelle til en annen ved at signalstoffer slippes fri i spalter mellom nervecelleutløpere. Frigjøringen av signalstoffer er nøye regulert: signalstoffene lagres i små blærer, og blærene frigir stoffer når nervecellen aktiveres med et elektrisk signal. Noen signalstoffer virker aktiverende på nabocellenes aktivitet, mens andre kan virke hemmende. Det har vært postulert at aktiverende og hemmende signalstoffer befinner seg i ulike nerveceller.
I hjerneområdet hippocampus, som blant annet er nødvendig for å lagre kunnskap i hukommelsen, finnes det nerveceller som frigjør det hemmende signalstoffet GABA. Disse nervecellene er nødvendige for å bearbeide informasjon i hippocampus, og forstyrrelser i signaloverføringen kan føre til hjernesykdommer, blant annet epilepsi. Stensrud viser at en undergruppe av GABA-cellene inneholder det nødvendige maskineriet for å frigjøre det aktiverende signalstoffet glutamat. Blant annet beskriver Stensrud at noen frigjøringsblærer både har GABA-transportøren VGAT og glutamat-transportøren VGLUT3. Dermed kan disse GABA-cellene samtidig slippe ut hemmende og aktiverende signalstoffer. Det at GABA-nerveceller kan frisette glutamat støttes ved at de GABA-cellene som inneholder VGLUT3 også inneholder mer glutamat enn de GABA-cellene som ikke har VGLUT3. Funnene utfordrer den tradisjonelle oppfatningen om at hjernens nerveceller enten er hemmende eller aktiverende.
Videre har Stensrud studert nervecelleutløperne som frigjør signalstoffet dopamin i midthjernen. Stensrud viser at frigjøringsblærer i nervecelleutløperne inneholder betydelige mengder GABA, selv om det vanlige maskineriet for GABA-frigjøring er fraværende. Derimot er det holdepunkter for at GABA kan benytte transportapparatet for dopamin til å få adgang til frigjøringsblærer som vanligvis inneholder dopamin. Funnet av GABA i dopaminceller kan ha viktige konsekvenser for forståelsen og behandlingen av Parkinsons sykdom; bortfall av dopamincellene i midthjernen er kjent for å være hovedårsaken til symptomene hos Parkinson-pasienter.
Stensrud viser at signaltrafikken i hjernen er mer kompleks enn tidligere antatt. Funnene bidrar til å øke den grunnleggende forståelsen av hjernens funksjon. Dessuten kan signalprinsippene som Stensrud har beskrevet, være involvert i epilepsi og Parkinsons sykdom.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova