Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor emeritus Olle Hernell, Pediatrik, Institutionen för klinisk vetenskap, Umeå Universitet, Umeå, Sverige
- 2. opponent: Førsteamanuensis Ragnhild Støen, Institutt for laboratoriemedisin, kvinne- og barnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Tom Stiris, Pediatri, Kvinne- og barneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo, Norge
Disputasleder
Professor Vidar Gundersen, Makroskopisk anatomi og biologisk antropologi, Seksjon for anatomi, Avdeling for molekylærmedisin, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Per Ole Iversen, Seksjon for klinisk ernæring, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Premature barn har risiko for suboptimal vekst av hjernen, og har økt sjanse for lærevansker, lavere IQ og adferdsproblemer. Disse barna kan også ha redusert vekst, og risiko for metabolske sykdommer som diabetes og hjerte-karsykdom senere i livet.
I de siste tre månedene i svangerskapet skjer en enorm utvikling av barnets hjerne, den dobles i størrelse, og overflaten firedobles. Fett er den viktigste bestanddelen av hjernen, og barnet trenger langkjedete fettsyrer mens hjernen vokser. Under svangerskapet får de dette via morkaken, men ved prematur fødsel må disse næringsstoffene tilføres.
Vår hypotese var derfor at ekstra tilskudd av fettsyrene DHA (dokosaheksaensyre, omega 3) og AA (arakidonsyre, omega 6) etter for tidlig fødsel, i slike mengder barna skulle hatt i mors mage, ville bedre hjerneutvikling og vekst.
Studien besto av 129 premature barn med fødselsvekt under 1500 g., delt i en kontrollgruppe som fikk placebo og en intervensjonsgruppe som fikk de langkjedede fettsyrene DHA og AA etter fødsel. Ved 6 og 20 måneder fant vi økt oppmerksomhet og problemløsningsevne hos barna som hadde fått DHA/AA.
Ved 8-års alder ble barna innkalt til MR av hjernen, kognitive tester, vekt og blodprøver på metabolske faktorer. Vi fant da ikke lenger forskjell mellom gruppene, og kunne ikke vise sikker effekt av DHA og AA på hjerneutvikling , IQ eller adferd.
Det var ingen forskjell i vekst mellom de to gruppene, og vi fant også at veksthastighet første leveår ikke hadde betydning for BMI (body mass index), metabolsk status eller IQ ved 8 år. Gruppen som fikk DHA og AA hadde endring i blodprøver i form av lavere IGF-1, et hormon som regulerer vekst og metabolske prosesser.
DHA- innholdet i blodet ved 8-års alder var derimot av betydning for IQ, og bekrefter at jevnt inntak av disse fettsyrene er viktig. Tilskudd av langkjedede fettsyrer til premature er en etablert og viktig del av nyfødtbehandlingen.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.