Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Associate Professor Roxana O. Carare, Faculty of Medicine, University of Southampton, Southampton, United Kingdom
- 2. opponent: Associate Professor Sebastian Frische, Department of Biomedicine, Aarhus University, Aarhus, Danmark
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Bjørnar Hassel, Department of Neurohabilitation, Division of Surgery and Clinical Neuroscience, Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, Norway
Disputasleder
Professor Lars Nilsson, Avdeling for farmakologi, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Erlend A. Nagelhus, Seksjon for fysiologi, Avdeling for molekylærmedisin, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Avhandlingen belyser cellulære og molekylære mekanismer for volumregulering i hjernen. Omtrent 80% av hjernen består av vann, og regulering av vanninnhold og volum er essensielt for normal hjernefunksjon.
Avhandlingen viser at vannkanalen aquaporin-4 – som er anriket i gliaceller rundt blodårer og langs hjernens overflate – regulerer transporten av vann både inn i og ut av hjernen. Vi viser at aquaporin-4 bidrar til effektiv drenasje av væske fra hjernen under fysiologiske forhold. Denne funksjonen er trolig viktig for å fjerne avfallsstoffer og hindre utvikling av Alzheimers sykdom.
Ved en rekke nevrologiske tilstander, som hjerneslag, hjernetumor og hodeskade, kan hjernen få økt vanninnhold. Dette kalles hjerneødem og er en potensielt svært alvorlig tilstand. Per i dag er imidlertid behandlingsmulighetene ved hjerneødem begrenset. Ved hjelp av ulike mikroskopiske teknikker anvendt på musehjerne har vi funnet molekylære mekanismer for anrikningen av aquaporin-4 rundt blodårene. Vi har også oppdaget at gliacellene rundt blodårene og langs hjerneoverflaten utviser komplekse kalsiumsignaler ved hjerneødem. Funnene utfordrer den tradisjonelle oppfatningen av hjerneødem som en passiv prosess, og signalene i gliacellene kan potensielt være fremtidige mål for farmakologisk behandling av hjerneødem.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.