Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Marja Jäättelä, Kræftens Bekæmpelse, København, Danmark
- 2. opponent: Professor Geir Bjørkøy, Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin, Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Kåre-Olav Stensløkken, Hjertefysiologigruppen, Seksjon for fysiologi, Avdeling for molekylærmedisin, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Bjørn Steen Skålhegg, Seksjon for molekylær ernæring, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Anne Simonsen, Seksjonen for Biokjemi, Avdeling for molekylærmedisin, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Alle våre celler må balansere nydannelse og nedbrytning av cellens innhold. Disse prosessene er nøye regulert slik at cellen kan tilpasse seg både sitt ytre miljø og indre behov. I arbeidet som ledet til min avhandling har jeg studert ulike aspekter ved en prosess kalt autofagi som cellen bruker til å bryte ned og resirkulere deler av cellens indre. Gjennom autofagi fanges det innholdet som skal brytes ned i en vesikkel (kalt autofagosomet) som videre transporteres til cellens nedbrytningsstasjon, lysosomet.
Vi har oppdaget at et protein kalt HS1BP3 spiller en viktig rolle i reguleringen av hvor mye nedbrytning ved autofagi som skal foregå. Når vi fjernet HS1BP3 fra cellen så vi betydelig mer autofagi. Vi studerte dette fenomenet nærmere og oppdaget at celler der vi har fjernet HS1BP3 også har endringer i lipid-sammensetningen i cellens membraner, som vi sporet tilbake til endringer i et enzym som danner et spesielt fosfolipid. Gjennom dette arbeidet har vi avdekket et nytt protein som en del av autofagi maskineriet og våre data viser at lipid-sammensetningen til en membran kan påvirke autofagi, en del av fagfeltet der enda veldig lite er kjent.
Når autofagosomet har blitt transportert til lysosomet vil membranene til de to vesiklene smelte sammen og det som var innholdet i autofagosomet vil bli eksponert for innholdet i lysosomet, slik at det brytes ned. I cellen er slike vesikkel-transport og sammensmeltings prosesser ofte koordinert av en familie av proteiner kalt Rab proteiner. I doktorgradsarbeidet mitt har jeg også bidratt til en studie på et Rab protein kalt Rab24 som vi oppdaget at lokaliserer til autofagosomet og påvirker autofagosomets nedbrytning. Vi karakteriserte diverse egenskaper ved Rab24 og oppdaget at Rab24 påvirker autofagosomets nedbrytning bare når cellen ikke er stimulert til å øke mengden autofagi, altså kun den kontinuerlige nedbrytningen som kan anses som cellens vedlikehold.
Kapasiteten en celle har for å utføre autofagi kan også påvirkes av lysosomets egenskaper. Vi studerte et protein kalt LYST som er velkjent i at det påvirker lysosomets størrelse og kan forårsake en sjelden sykdom i pasienter der proteinet er mutert. Symptomene av denne sykdomen har blitt foreslått å oppstå på grunn av endringer i lysosomets egenskaper og effekter på autofagi. Vi etablerte et system for å fjerne LYST fra menneskeceller i kultur og så da endringer i lysosomenes størrelse, men ingen endringer i autofagi eller andre aspekter ved lysosomal nedbrytning i disse cellene eller i celler fra pasienter med LYST mutasjoner. Kunnskap om at LYST ikke påvirker nedbrytning i lysosomene vil være viktig i fremtidig utvikling av behandling for pasienter med mutasjoner i LYST da manipulering av lysosomal nedbrytning ikke kan ansees som et alternativ for behandling.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.