Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Universitetslektor Christina Berg, Institutionen för kost och idrottsvetenskap, Göteborgs Universitet, Göteborg, Sverige
- 2. opponent: Professor Anna Winkvist, Klinisk nutrition, Avdelningen för invärtesmedicin och klinisk nutrition, Institutionen för medicin, Göteborgs Universitet, Sverige
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Reidar Tyssen, Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Karin Lødrup Carlsen, Barne- og ungdomsklinikken, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Lene Frost Andersen, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
I et folkehelseperspektiv er det viktig å få kunnskap om hvilke kostmønstre som eksisterer i en befolkning og sammenhengen med ikke-smittsomme kroniske sykdommer eller risikofaktorer for disse. Ut ifra dette kan en strategi legges for å fremme gode kostholdsvaner og forebygge sykdom. Tidligere har det blitt forsket mye på hvilken effekt individuelle næringsstoffer og matvarer har på helsen vår, men det vil være nyttig å undersøke kostholdet i sin helhet for å fange opp den kombinerte effekten av disse. Ved å benytte spesielle statistiske metoder på de innsamlede kostdataene kan man identifisere hvilke matvarer som ofte spises sammen i et kostmønster.
I sin avhandling har ernæringsfysiolog Marianne Skov Markussen funnet kostmønstre blant kvinner i alderen 50-69 år og undersøkt sammenhengen med modifiserbare risikofaktorer for ikke-smittsomme kroniske sykdommer. Tre hovedkostmønstre ble funnet. Det ene var et sunt kostmønster bestående av blant annet et høyt inntak av frukt, bær, grønnsaker, fisk og kylling. To usunne kostmønstre ble også identifisert, hvorav det ene «vestlige» kostmønsteret besto av et høyt inntak av blant annet rødt kjøtt, fettrike matvarer, raffinerte kornprodukter og søte matvarer. Det andre usunne «kontinentale» mønsteret besto av et høyt inntak av blant annet pasta, pizza, ris, stekte potetprodukter, prosessert kjøtt, salt snacks og vin. Kvinnene som scoret høyt for det sunne kostmønsteret hadde høyere utdanning, høyere fysisk aktivitet og røkte ikke, mens de som scoret høyt for det «vestlige» kostmønsteret hadde lavere utdannelse og lav fysisk aktivitet. Kvinnene som scoret høyt for det «kontinentale» kostmønsteret hadde høyere utdanning, lav fysisk aktivitet, røkte og hadde et høyere alkoholinntak. Skov Markussen og medarbeidere viser også at en femtedel av deltakerne i denne studien underrapporterer matinntaket og poengterer at dette er viktig å kartlegge når man studerer sammenhengen mellom kostmønster og sykdom.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.