Disputas: Johannes Rolin - Immunologi

Cand.med. Johannes Rolin ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Regulation of Human Innate Immune Cells by Inflammatory Lipids.

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Johannes Norgauer, Medizinische Netzwerke, Universitäsklinik, Universität Jena, Jena, Germany
  • 2. opponent: Professor Therese Standal, Department of Cancer Research and Molecular Medicine, Faculty of Medicine, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Bjørn Steen Skålhegg, Division of Molecular Nutrition, Institute of Basic Medical Sciences, University of Oslo, Oslo, Norway

Disputasleder

Førsteamanuensis Torkel Hafting, Seksjon for fysiologi, Avdeling for molekylærmedisin, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Torill Berg, Seksjon for fysiologi, Avdeling for molekylærmedisin, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Denne avhandlingen beskriver effekten av naturlig forekommende fettforbindelser på celler i menneskets immunforsvar.

Flere av vår tids viktigste sykdommer har en betennelse som sin viktigste drivkraft. Det er faktisk betennelsen som kommer først, og i noen tilfeller utvikler det seg til kreft, åreforkalkning med hjerteinfarkt og hjerneslag, MS, diabetes, revmatisme og mange andre sykdommer. Fremtidens medisinske behandling av disse sykdommene vil rette seg mot å regulere betennelsen; slik kan vi forhindre at kreftsykdom sprer seg, at åreforkalkning leder til hjerteinfarkt og at MS leder til invaliditet.

Flere slike medisiner har allerede kommet i bruk, og mange fler er under utvikling. Medisinene tar sikte på å utnytte kroppens egne reguleringsmekanismer. Hensikten med undersøkelsene i denne avhandlingen har vært å se hvordan normale hvite blodceller fra friske personer reagerer når de blir utsatt for stoffer som finnes i normalt, friskt blod – og som vi vet er til stede der åreforkalkning utvikles og i kreftvev. I tillegg har medisiner som er rettet mot de samme stoffene blitt brukt for å se hvilken effekt de har sammenlignet med kroppens egne stoffer.

Resultatene viste at S1P, et stoff som blant annet fremmer vekst av kreftceller, hemmer funksjonene til naturlige drepeceller, NK-celler. Medisinen Gilenya, som brukes mot MS, motvirket denne effekten. Oksiderte fettsyrer, som det er mye av i ved åreforkalkning, tiltrakk seg også flere ulike hvite blodceller og påvirket hvordan de reagerte på andre stoffer i blodet.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

 

Publisert 1. juni 2016 09:32 - Sist endret 3. juni 2016 13:31