Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Elsebeth Lynge, Institut for Folkesundhedsvidenskab, Universitetet i København, København, Danmark
- 2. opponent: Førsteamanuensis Stephan Brackmann, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Haakon E. Meyer, Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Magne Thoresen, Avdeling for biostatistikk, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Forsker Paula Berstad, Seksjon for screening mot tarmkreft, Kreftregisteret
Sammendrag
Et nasjonalt screeningprogram mot tykk- og endetarmskreft rulles sannsynligvis ut i Norge de kommende år. Det er usikkert hvilken screeningmetode som vil være best egnet i Norge, derfor testes to screeningmetoder ut i et pilotprosjekt; fem runder med test for blod i avføring eller en runde sigmoidoskopi (kikkertundersøkelse av endetarmen og nedre del av tykktarmen). Før et nasjonalt screeningprogram innføres, er det viktig å undersøke om screening påvirker befolkningen på en uønsket måte.
En bekymring har vært at screeningdeltagelse gir en opplevelse av å bli friskmeldt, som dermed leder til en mer usunn livsstil. I sitt doktorgradsarbeid har Markus D. Knudsen vist at deltakelse i screening mot tykk- og endetarmskreft ikke har uønsket påvirkning på livsstilen vurdert ut fra røykevaner, alkoholkonsum, fysisk aktivitet, kosthold og kroppsvekt ett år etter screening. Derimot viste det seg at de med usunne livsstilsvaner sammenlignet med de med sunne livsstilsvaner, i mindre grad deltar i påfølgende screeningrunder med test for blod i avføringen. Denne screeningtesten må gjentas for å være effektiv. Videre ble det vist at deltagere som oppfylte flest helseanbefalinger hadde lavere risiko for å få påvist tykk- og endetarmskreft eller forstadier til dette i screeningundersøkelsen sammenlignet med de som oppfylte ingen eller få helseanbefalinger.
Studiene ble gjennomført ved hjelp av spørreskjemaer om livsstilsvaner. Individer som ble invitert til screening i pilotprosjektet ble bedt om å fylle ut spørreskjemaet før screeningundersøkelsen og ett år senere. I tillegg ble en kontrollgruppe som ikke ble invitert til screening bedt om å fylle ut spørreskjemaet to ganger med ett års mellomrom. Informasjon fra spørreskjemaene ble brukt til å undersøke om deltagerne oppfylte helseanbefalinger, som videre ble brukt til å utvikle en livsstilsscore.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.