Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
1. opponent: Associate Professor Lydia Afman, Department of Agrotechnology and Food Sciences, Wageningen University & Research, Wageningen, The Netherlands
2. opponent: Associate Professor Anne Marie Aas, Department of Clinical Service, Institute of Clinical medicine, Faculty of Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Kåre-Olav Stensløkken, Division of Physiology, Department of Molecular Medicine, Institute of Basic Medical Sciences, Faculty of Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway
Disputasleder
Professor Anette Hjartåker, Ernæringsepidemiologi, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Kirsten Holven, Seksjon for klinisk ernæring, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Et sunt kostmønster ser ut til å forbedre kardiovaskulære risikofaktorer og dermed forebygge hjerte- og karsykdommer. Selv om effekten av fettkvalitet på plasmakolesterolkonsentrasjonen er godt etablert, er effekter og mekanismer av kostmønstre på plasma lipider og betennelse mindre undersøkt.
I sin avhandling Healthy dietary patterns, lipids and inflammation in human randomized controlled trials har Lena Leder undersøkt hvordan et sunt nordisk kosthold og en forbedring av fettkvaliteten, som en del av et sunt kostmønster, har positive effekter på en rekke markører for hjerte- og karsykdommer. I tillegg har hun sett på endringer i genuttrykket for gener involvert i fettstoffomsetning og betennelse.
I en åtte uker lang studie, ble effekten av å bytte ut noen få kommersielle produkter med et
sunnere fettinnhold (der deler av det mettede fett var erstattet mer flerumettet fett fra solsikke- og rapsolje) i det daglige kostholdet undersøkt. Friske personer med moderat forhøyet kolesterol og uten kolesterolsenkende behandling deltok i studien. Studien viste en betydelig reduksjon i total og LDL kolesterolet som vil kunne redusere risiko for fremtidig hjerte- og karsykdom. Også genuttrykkene for flere gener i fettstoffomsetning ble endret, som kan bidra til å forklare mekanismene. I en langtidsstudiestudie, ble effekten av et kosthold basert på de anbefalte nordiske kostholdsretningslinjene fra helsemyndighetene sammenlignet med et kosthold som samsvarer med det gjennomsnittlige kostholdet til folk som bor i Norden undersøkt. Etter å ha spist det sunnere kostholdet i 18/24 uker, viste resultatene at personer med høy risiko for metabolske sykdommer kan respondere annerledes etter en glukosebelastning, ved at gener som er involvert i betennelse og fettstoffomsetning reguleres.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.