Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Fiona Gilbert, University of Cambridge School of Clinical Medicine, Addenbrooke’s Hospital, Cambridge, Cambridge CB3 9FD, United Kingdom
- 2. opponent: Professor Martin J. Yaffe, Departments of Medical Biophysics and Medical Imaging, University of Toronto, Toronto, Ontario M4N 3M5, Canada
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Associate Professor Inger Schou Bredal, Department of Nursing Science, Institute of Health and Society, Faculty of Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway
Disputasleder
Professor emeritus Rolf Kårsen, Avdeling for kreftbehandling, Kreftklinikken, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Leder av mammografiprogrammet Solveig Hofvind, Kreftregisteret, Oslo
Sammendrag
Mammografisk tetthet er et uttrykk for mengden kjertelvev i brystet som er synlig på mammografibildene. På bildene fremstilles tett kjertelvev som hvite eller lysegrå områder, mens fettvevet fremstår som lavtette områder som er svarte eller mørkegrå. Studier har vist at kvinner med høy mammografisk tetthet (>75%) har 4-6 ganger høyere risiko for å utvikle brystkreft enn kvinner med lav tetthet (<25%). Kreftsvulster i brystet kan være skjult av tett kjertelvev. Dette kan redusere muligheten for å oppdage brystkreft. I den senere tid er det blitt diskutert om kvinner med mammografisk tette bryst bør tilbys hyppigere screening eller andre screeningmetoder i tillegg til mammografi. Dette kalles stratifisert screening.
Etablert kunnskap om mammografisk tetthet er i all hovedsak knyttet til kvinner med brystkreft. For å bruke mammografisk tetthet til å stratifisere screeningprogrammet er det nødvendig med kunnskap om mammografisk tetthet blant screenede kvinner. Målet med doktorgradsprosjektet var å innhente slik kunnskap blant kvinner som deltok i Mammografiprogrammet i perioden 1996-2015. Prosjektet ble utført ved Kreftregisteret med støtte fra Extrastiftelsen.
Resultater fra studiene viste at screenede kvinner med høy mammografisk tetthet oftere gjennomgikk tilleggsundersøkelser uten å få diagnostisert brystkreft enn kvinner med lav tetthet. Gjennomsnittlig svulstdiameter var større blant kvinnene med høy tetthet og en større andel av disse kvinnene hadde spredning til lymfeknuter i armhulen. Videre så vi at subjektive tetthetsklassifiseringer var samsvarende med estimatene fra en helautomatiske klassifiseringen, men at kompresjonsparametere (kompresjonstrykk og komprimert brysttykkelse) kunne påvirke tetthetsestimatet. Vår konklusjon er at det er behov for mer kunnskap om mammografisk tetthet blant screenede kvinner før variabelen kunne brukes til å stratifisere screeningprogrammet i Norge.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.