Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Paul Dickman, Department of Medical Epidemiology and Biostatistics, Karolinska Institut, Stockholm, Sverige
- 2. opponent: Seniorforsker Bjørn Heine Strand, Aldring og helse, Folkehelseinstituttet, Oslo
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Eline Aas, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Førsteamanuensis Hilde Lurås, Klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Forskningssjef Bjørn Møller, Kreftregisteret, Oslo
Sammendrag
Kreftoverlevelse forteller oss sannsynligheten for å overleve kreften etter at man har fått en kreftdiagnose og brukes ofte som en indikator for å måle kvaliteten på kreftbehandlingen. Dermed kan en slik indikator blant annet bidra til å sikre befolkningen likeverdig kreftbehandling.
De to meste vanlige metodene for å beregne denne kreftoverlevelsen er relativ overlevelse og årsakspesifikk (kreftspesifikk) overlevelse. Disse skal i teorien måle akkurat det samme, men har begge metodiske utfordringer relatert til data og spesifikke antakelser. Metodene gav omtrent samme overlevelse for de fleste kreftdiagnosene, med unntak av de mer sjeldne kreftdiagnosene og for pasienter over 85 år.
Tidligere studier har vist at kreftoverlevelse varierer avhengig av hvor i landet man bor, men vi vet ikke om dette kan forklares av ulikheter i sykdommens utbredelse, sosioøkonomi, komorbiditet eller behandling. Vi fant at de med høy sosioøkonomi (inntekt og utdanning) hadde bedre overlevelse etter kreft enn de med lav sosioøkonomi, men verken sosioøkonomi, sykdommens utbredelse eller komorbiditet forklarte de geografiske forskjellene i overlevelse. Dermed kan regionale forskjeller i kreftoverlevelse være relatert til regionale forskjeller i helsetjenesten for kreftpasienter.
Tykk- og endetarmskreft er den tredje mest vanlige kreftdiagnosen, og den fjerde mest dødelige kreftdiagnosen i verden. Tykk- og endetarmskreft er assosiert med mange modifiserbare risikofaktorer, i tillegg fins det ulike screeningteknikker for å oppdage kreften i et tidligere stadium, dette gjør at tykk- og endetarmskreft kan forebygges. Studien viste betraktelig potensiale for forebygging av tykk- og endetarmskreftsdødelighet i Norge, gjennom reduksjon av risikofaktorer, screening og bedret behandling, med størst potensiale for reduksjon av risikofaktorer.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.